Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

”Kampen skal føres landet rundt……til målet er nådd og resultatet ligger der: en verdsetting av sykepleierne som samfunnet og vi kan være bekjent av.” (op.cit) Sykepleierne streiker for en akseptabel verdsetting av den jobben sykepleierne faktisk gjør. Vi ser hvordan argumentasjonen fra 1972 går igjen, nærmest ord for ord. Det er av flere grunner vanskelig å gjennomføre en streik i helsesektoren. Det viktigste problemet er at sykehuseieren selv, altså Staten, kan gå inn som dommer og avblåse streiken med tvungen lønnsnemnd dersom ”liv og helse er truet”. NSF forsøkte derfor å gjennomføre en aksjon som ikke skulle true liv og helse og som i minst mulig grad skulle ramme pasienter. Det var derfor i stor grad planlagte, ikke-akutte operasjoner som ble utsatt. Arbeidsgiverorganisasjonen NAVO ga ikke på noe punkt etter. Det skyldes etter alt å dømme to forhold. Dels at LO – for øvrig akkurat som i 1972 – truet med aksjoner hvis sykepleierne fikk tillegg i dette ”oppgjøret utenfor tur” som det ble kalt av arbeidsgivere og fra LO-hold, dels at streiken – uansett hvordan NSF la den opp – før eller senere ville bli stoppet av tvungen lønnsnemnd. NSF måtte derfor velge mellom å føre en forsiktig, men lite virkningsfull streik for å unngå lønnsnemnd lengst mulig eller å føre en mer omfattende streik som raskt ville bli stanset av tvangstiltak fra motparten. NSF valgte det første, og streiken ble derfor i stor grad en kamp om opinionen mer enn et direkte press på arbeidsgiveren. Det betyr igjen at media fikk en nøkkelposisjon i konflikten. 7. mars ble streiken likevel stanset av tvungen lønnsnemnd. Den formelle begrunnelsen var at Statens Helsetilsyn ikke lenger kunne garantere at streiken ikke ”truet liv og helse”. Det kan diskuteres om det fantes grunnlag for en slik påstand. Er så de to aksjonene ellers sammenliknbare? Jeg har vist flere sammenfallende trekk ved de to streikene: begrunnelsen for streikekravene, striden om forholdet til ”liv og helse”, arbeidsgivers formalistiske begrunnelse om at det ikke kan gis tillegg ”utenom tur”. På ett punkt er det imidlertid vesentlige forskjeller. For det første var aksjonen i 1972 en historisk begivenhet: sykepleierne gikk til streik for første gang i historien, til og ved en ulovlig streik. Hvis man måler begivenheten opp mot et sett ordinære nyhetskriterier (jf. f.eks. Østbye/Schwebs 1997:100ff), er det ingen tvil om at aksjonen i 1972 scorer usedvanlig høyt. Den var oppsiktsvekkende, dramatisk, og den var vesentlig (helse opptar de fleste). Den hadde høy grad av identifikasjon. Og den inneholdt en betydelig grad av konflikt. Den var kort sagt en ideell nyhetssak. Problemet for media var at streiken i 1972 brøt ut siste uka før folkeavstemninga om norsk medlemskap i EF, sannsynligvis den største politiske enkelthending i Norge etter 1945. Den avgjørende opptrappingen av streiken skjedde samme dag som folket stemte nei. Streiken i 2002 var av mindre dimensjoner. Den var lovlig, og selv om den rent streiketeknisk var uvanlig, framsto den for offentligheten som en ordinær lønnskonflikt. Streiker og andre lønnsaksjoner i helsevesenet var ikke lenger spesielt uvanlige. Som nyhetssak var den derfor av mindre viktighet. På den annen side konkurrerte streiken ikke med noen annen stor nasjonal nyhetssak. I utgangspunktet skulle man kunne anta at streiken i 2002 førte til mindre omfattende pressedekning og mindre engasjement i kommentarene enn streiken 30 år tidligere. Men ettersom argumentasjonen både for streiken (sykepleiermangelen som truer helsevesenet, må løses ved høyere lønn) og mot streiken (vi kan ikke gi lønnstillegg utenom tur) var den 56
samme, er det grunn til å tro at streikenes politiske karakter er den samme, slik at hvis avisene har endret holdning til streiken, skyldes det en utvikling i avisene. En endring i omfang og intensitet i dekningen kan altså skyldes begivenheten, mens en endring i politisk grunnholdning som kommer til uttrykk, skyldes avisen. 3.6 14 aviser om sykepleierstreiken i 2002 Avisutvalget i 2002 er de samme 14 avisene som er analysert i avsnittene over. Det gjelder altså: Finnmark Dagblad Rana Blad Driva Aura Avis Firda Bergens Tidende Bergensavisen (i 1972 Bergens Arbeiderblad) Stavanger Aftenblad Rogalands Avis Dalane Tidende Varden Telemarksavisa (i 1972 Telemark Arbeiderblad) Laagendalsposten Indre Smaalenenes Avis Perioden er 1. januar til 1. mai 2002. 3.6.1 Kvantitet I denne perioden har vi i alt funnet 316 artikler som handler om sykepleierstreiken, dvs. i gjennomsnitt knapt 23 artikler pr. avis. Artiklene fordeler seg imidlertid svært ujevnt mellom de 14 avisene. I en avis (Driva) har vi ikke funnet noen artikkel om sykepleierstreiken. (Sunndalsøra er i dag den eneste utgiverkommunen uten sykehus). I de største avisene i utvalget, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har vi funnet et femtitalls artikler. Artiklene er fordelt over perioden på denne måten: 57
Page 1 and 2:
Paul Bjerke Pressen og fagbevegelse
Page 3 and 4:
Innhold Innhold ...................
Page 5 and 6: 1. Hypoteser og metode Fagbevegelse
Page 7 and 8: ”Dette kildebildet har selvsagt s
Page 9 and 10: - omtale og vurdering av streiken -
Page 11 and 12: 2. Den gamle fagbevegelsen Det vi h
Page 13 and 14: Tabell 2.1 Verkstedoppgjøret i 197
Page 15 and 16: tredels lønn. Dermed får man en b
Page 17 and 18: Stavangers industrisysselsetting er
Page 19 and 20: Forholdet mellom kommunene er ikke
Page 21 and 22: 79 % av artiklene er altså nyheter
Page 23 and 24: Avisene deles i denne analysen i to
Page 25 and 26: Tabell 2.11 Holdning til aktører e
Page 27 and 28: Figur 2.2 Antall artikler etter uke
Page 29 and 30: 2.5.4 Tendens Får så de ulike akt
Page 31 and 32: 2.6.1 Kvantitet Det er for det før
Page 33 and 34: Politiske omgivelser ser ut til å
Page 35 and 36: presseaviser, blant dem altså Berg
Page 37 and 38: Som vi ser, er tendensene de samme
Page 39 and 40: 4. Dekningen er arbeidstakervennlig
Page 41 and 42: formidabel, noe som tydelig framgå
Page 43 and 44: Figur 3.1 Antall artikler om sykepl
Page 45 and 46: På den annen side var dekningen st
Page 47 and 48: Nå må noe gjøres, dvs. regjering
Page 49 and 50: Tabell 3.9. Holdning til streik og
Page 51 and 52: lir bekreftet i min undersøkelse.
Page 53 and 54: omfattende dekning av aksjonen. Det
Page 55: ordinære lønnsforhandlingssysteme
Page 59 and 60: 3.6.2 Forfattere Artiklene er skrev
Page 61 and 62: Tabell 3.24 Vurdering av NAVO sentr
Page 63 and 64: Tendens på kommentarplass Det stan
Page 65 and 66: Forskjellen er størst på lederpla
Page 67 and 68: Som vi ser, er andelen nyhetsartikl
Page 69 and 70: 3.9 Endringer i variasjoner mellom
Page 71 and 72: 4. Schizofrent pliktløp Denne unde
Page 73 and 74: 4.1.2 Få egne initiativer Et tarif
Page 75 and 76: I så fall er dette nok et eksempel
Page 77 and 78: Min undersøkelse viser at denne te
Page 79 and 80: slik at journalistikken i bunn og g
Page 81 and 82: Litteratur Allern, Sigurd (2001): F
Page 83 and 84: Vedlegg Vedlegg 1: s. 84-86 Vedlegg
Page 85 and 86: Regje ringen Riksmekl. mannen TBL m
Page 87 and 88: SYNLIGE KILDER VURD. NSF NAVO NAVO
show all

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?