Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

I så fall er dette nok et eksempel på at streiker stoppes med tvungen lønnsnemnd når
regjeringen mener de politiske premissene er på plass, uavhengig av om det faglige og
rettslige grunnlaget er til stede.” (De Facto 2001:55)
Mitt poeng er ikke først og fremst at avisene også på dette punktet har skrevet noe galt. Mitt
poeng er at avisene – heller ikke på dette punktet – gjorde noe forsøk på avdekke sannheten,
bare å sikre balanse mellom kildene.
4.1.3 Kilde- og hendingsstyrt
Jeg har vist at dekningen av alle fire begivenhetene som er behandlet i denne undersøkelsen,
er konsentrert rundt de sentrale hendinger i begivenheten: Streikeutbruddet,
forhandlingsløsningen, kravpresentasjonen osv. Jeg har også vist at avisene stort sett benytter
partene som kilder. Partenes syn blir så greit referert uten vesentlige motforestillinger og vi
får en pressedekning der de sentrale journalistiske normer er balanse og korrekt gjengivelse,
ikke sannhet og kritikk. Dette gjelder særlig når kildene er lokale.
Undersøkelsen viser at fagbevegelsen og tariffoppgjørene hører til de feltene av virkeligheten
som underlegges en svært streng nyhetsdefinisjon knyttet til de klassiske nyhetskriteriene.
Avisene ser liten grunn til å produsere egne nyheter på feltet, slik som man daglig gjør på en
rekke andre områder.
Når dekningen på nyhetsplass samlet sett er arbeidstakervennlig, skyldes det ganske enkelt at
arbeidstakerne er dominerende kilde og at arbeidstakernes virkelighetsbilde slår gjennom i
dekningen.
På den annen side fører den overflatiske dekningen til mange oppslag der NSF og NAVO blir
framstilt som likestilte parter i saken. Denne framstillinga dekker over at partene nettopp ikke
er likestilte. I kraft av å være arbeidsgivere har NAVO makten i forholdet til NSF og
sykepleierne. I en situasjon med inflasjon (som vi har hatt i Norge de siste 60 årene) har
arbeidsgiverne makt til å nekte å endre lønningene – og dermed tvinge gjennom lønnsnedslag
– uten å ty til kampmidler. Arbeidstakernes eneste maktmiddel for å opprettholde eller øke
lønningene, er streik. På grunn av det skjeve maktforholdet i relasjonen mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker må arbeidstakerene framstå som de som skaper (unødvendig) uro hvis de skal
kunne tvinge sine interesser gjennom. Arbeidsgiverne kan sitte musestille. Normalt kan
arbeidsgiverne i Norge dessuten bare vente på lønnsnemnd.
Dermed får sykepleiere som streiker ansvaret for de uheldige konsekvenser streiken
nødvendigvis får for pasientene. Dermed vil en tilsynelatende saklig korrekt, nøktern og
nøytral framstilling av konsekvenser i seg selv fungere som støtte til arbeidsgiversiden.
4.2 Schizofreni
Min andre hovedhypotese var at avisenes holdning til fagbevegelsen er skeptisk. Jeg antok at
mens bruddet mellom arbeideravisene og fagbevegelsen har gjort disse avisene mer kritiske til
fagbevegelsen, særlig LO-delen, er dette ikke oppveid av at høyre- og sentrumspressen er blitt
mindre negativ til de faglige organisasjonene.
Denne undersøkelsen har diakrone data. Jeg har undersøkt sammenliknbare avisers dekning
av sammenliknbare hendelser på to ulike tidspunkter med nærmere 30 års mellomrom. I de
foregående kapitelene har jeg vist hvordan det mest påfallende resultatet av den diakrone
undersøkelsen, er stabiliteten: Dekningen av verkstedoppgjørene i 1974 og 2002 og av
sykepleierstreiken i 1972 og 2002 har påfallende mange fellestrekk. Undersøkelsen viser
f.eks. at avisenes holdning til fagbevegelsen er den samme i 2002 som i 1972.
75