Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

4. Schizofrent pliktløp
Denne undersøkelsen har, som jeg redegjorde for i innledningen, tatt sikte på å belyse to
hovedhypoteser:
Min første hovedhypotese var at pressens interesse for fagforeninger er begrenset og mindre
enn fagbevegelsens styrke skulle tilsi.
Min andre hovedhypotese var at pressens samlede holdning til fagbevegelsen er skeptisk. Jeg
trodde at mens bruddet mellom arbeideravisene og fagbevegelsen hadde gjort disse avisene
mer kritiske til fagbevegelsen, særlig LO-delen, var dette ikke oppveid av at høyre- og
sentrumspressen er blitt mindre negativ til de faglige organisasjonene.
Det første hypotesen sier noe om omfanget i dekning. Det andre sier noe om tendenser og
holdninger i dekningen. I dette siste kapitlet vil jeg drøfte om og på hvilken måte disse
hovedhypotesen er blitt avkreftet eller bekreftet.
4.1 Pliktløp
Jeg mener den første hovedhypotesen om at pressens interesse for fagbevegelsen er mindre
enn fagbevegelsens styrke og samfunnsmessige betydning skulle tilsi, er blitt bekreftet. Jeg
velger å formulere dette nokså skarpt:
De undersøkte avisenes dekning av fagbevegelsen er knapp, uselvstendig og kildestyrt. Den er
preget av rutine og plikt og styrt av hendinger utenfor redaksjonen. Dekningen er sterkt
preget av partenes standpunkter.
Det er selvfølgelig vanskelig å falsifisere en hypotese av denne typen. Hvor mange
spaltemeter må pressen skrive om fagbevegelsen for at interessen skal være i tråd med
fagbevegelsens betydning? Og hvem bestemmer i så fall hvor stort omfang som er
tilstrekkelig? LO-lederen? Stortinget? Jeg? Dette er åpenbart et normativt spørsmål.
Når jeg likevel våger å påstå at mine data på mange måter bekrefter hypotesen, skyldes det
kombinasjonen av følgende kvantitative og kvalitative forhold:
- få artikler
- få egne initiativer
- svært hendings- og kildestyrt dekning
I det følgende behandler jeg punktene etter tur:
4.1.1 Begrenset omfang
Verkstedoppgjøret er årets viktigste lønnsoppgjør. Verkstedoverenskomsten er et såkalt
”frontfag”. Frontfagsmodellen har vært den rådende modell for norske lønnsoppgjør helt
siden annen verdenskrig. En moderne versjon av tenkningen finnes i det såkalte Holden IIutvalgets
innstilling (Holden 2003):
Tanken er at fordi den konkurranseutsatte industrien, særlig eksportindustrien, er den mest
konjunkturutsatte delen av næringslivet, vil de ansatte i disse bedriftene og deres
organisasjoner stille krav som er tilpasset hva bedriftene kan klare for å unngå å prise seg ut
av markedet. Man regner med at arbeidstakerne har vett til å unngå å fremme lønnskrav som
truer arbeidsplassene deres.
Den konkurranseutsatte industrien forhandler derfor først (når det er forbundsvise oppgjør).
For å unngå at andre sektorer, som ikke er utsatt for denne typen markedskonkurranse, i
ettertid skaffer seg høyere tillegg og dermed øker kostnadsnivået og/eller trekker
71