Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

tredels lønn. Dermed får man en betydelig urimelighet overfor arbeidergruppene i privat
sektor, som kan se fram til en pensjonisttilværelse med langt mindre å rutte med enn andre.
Det er selvfølgelig umulig å finne metoder for å måle betydningen av lønnsoppgjøret i 1974
opp mot oppgjøret i 2002, men det er mulig å hevde at de – med et viktig unntak for de ulike
regjeringenes ulike holdninger i 1974 henholdsvis 2002 – framstår som ganske like.
De viktigste likhetstrekkene er at forbundsledelsens legitimitet ble utfordret, noe som ga
begrenset handlingsrom i selve forhandlingene, strukturen i kravene og behandlingen av dem:
Prinsipielle reformkrav oppgis til fordel for et relativt høyt kronebeløp, sannsynligvis ut fra en
betraktning om at høye kronetillegg er lettere å selge enn mer prinsipielle eller langsiktige
reformkrav.
I 1974 krevde Jern og Metall høyere lønn og tariffavgift (et prinsipielt krav om at uorganiserte
skulle betale en avgift for å unngå at de ble ”gratispassasjerer”). Det prinsipielle kravet om
tariffavgift var (og er) sterkt kontroversielt og ble droppet ”for å sikre et godt økonomisk
resultat”.
I 2002 krevde Fellesforbundet høyere lønn og tjenestepensjon. Det prinsipielle kravet møtte
svært tydelig motstand fra arbeidsgiverne og ble droppet, sannsynligvis for å sikre et godt
økonomisk resultat.
På et annet område var det også en vesentlig forskjell. I 1974 ble oppgjøret vedtatt av Jern og
Metall med knappest mulig margin, både i forhandlingsutvalget (9-7), forbundsstyret (8-7) og
blant medlemmene (50,8-49,2).
I 2002 var det overhodet ingen spenning knyttet til utfallet av uravstemningen. Det ble tidlig
klart at de tillitsvalgte i forbundet sluttet bredt opp om forhandlingsresultatet. Og i
uravstemningen ble det et massivt ja-flertall (80,5 %). Det betyr naturligvis at
uravstemningsfasen var av langt mindre journalistisk interesse i 2002 enn i 1974. Vi vil i
utgangspunktet regne med at dette betyr mindre avisdekning av uravstemningen i 2002 enn i
1974. I 1974 handlet hele 27 % av avisartiklene om uravstemningen.
2.2 Endringer i omgivelser 1974-2002
En av hypotesene i prosjektet er at avisens omgivelser, definert som næringsstruktur og
partipolitisk struktur, har betydning for avisenes dekning av lønnsoppgjør. Det må derfor
undersøkes hvordan næringsstruktur og partipolitisk struktur har endret seg siden 1974.
Undersøkelsen omfatter følgende 22 aviser på 14 utgiversteder:
15