Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Stavangers industrisysselsetting er tilnærmet lik Kristiansands (15,2 % mot 14,7), mens
sosialistandelen i velgerkorpset er henholdsvis 32,6 og 26,2 %. Begge byene har i 2002
ordfører fra Høyre. Fra Sandefjord til Skien er det knapt ti mil, fra Kristiansand til Stavanger
er det noe lengre, men den politiske og religiøse geografi er noenlunde lik.
2.2.1 Politiske endringer
De 12 kommunene har naturligvis endret seg mye siden 1974, men på de variablene som er
sentrale for denne undersøkelsen, er endringene parallelle. I alle kommunene er andelen
industriarbeidere og andelen Ap-velgere sunket til dels markert, men nye allianser i
lokalpolitikken har medført at ordførerfordelingen er omtrent identisk i 2002 og i 1974.
Tabell 2.3 Kommuner etter ordfører og sosialistisk andel av velgere. Etter år.
Kommune Ordfører Ordfører 2002 Sos-andel
1974
6
Sos-andel Sos-
2001 1999 andel
1973
Fredrikstad SOS A* 42 39 57
Sunndal SOS A* 53 59 59
Tromsø SOS A* 42 54 52
Kristiansand BOR (H*) 31 (26) 36
Stavanger H* 33
Bergen BOR KrF*
(byrådsleder
A*)
38 43 42
Sandefjord BOR (H*) 28 (29) 36
Skien H* 45
Kongsberg SOS H* 41 42 56
Hammerfest SOS A* 54 60 67
Rana SOS A* 54 60 72
Førde BOR A* 38 41 27
Eigersund BOR A* 28 38 33
Eidsberg BOR Sp* 32 27 40
* Som man ser, er hovedtrekkene de samme. Av 12 kommuner har ni ordførere fra samme politiske hovedblokk
som i 1974. Men Arbeiderpartiets tilbakegang og en oppløsning av ”Borten-koalisjonen” (H, Sp, KrF, V) har ført
til en del endringer som problematiserer inndelingen.
For det første er det ikke lenger slik at ”ikke-sosialistisk” flertall blant velgerne gir ”ikkesosialistisk”
ordfører. I 1974 hadde Ap (sammen med SV) flertallet i halvparten av de 12
kommunene. I alle disse kommunene var det også ordfører fra Arbeiderpartiet. I de seks
kommunene som hadde ”ikke-sosialistisk” flertall var det ”ikke-sosialistisk” ordfører. I 2002
er sammenhengen ikke lenger så enkel. Ap har mistet flertallet i to av de seks kommunene,
men har beholdt ordføreren i den ene. I tillegg har Ap – til tross for en sosialistisk
velgeroppslutning på henholdsvis bare 38 og 41 % – vunnet ordførervervet i to av de
borgerlige kommunene fra 1974 (Eigersund og Førde).
Utviklingen gjør det noe mer komplisert å gi en enkel karakteristikk av de partipolitiske
forholdene i de 12 kommunene. Men ettersom de fleste drøftinger på dette punktet i
undersøkelsen dreier seg om forholdet mellom avisene og konsumentene, altså om avisa som
6 I ”sosialistisk andel av velgere” inngår andelen til Arbeiderpartiet, SV, RV og NKP.
17