Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

Tabell 3.37 Vurderingsindekser etter aktør og år. 1972 2002 Streik -17 +2 Krav +16 +28 Sykepleieraksjonen/NSF -9 -2 Regjeringen +1 NAVO -8 N= (378) (316) Samlet vurderingsindeks viser altså at avisene i 2002 var mer positive til både streiken, kravene og arbeidstakerne enn 30 år tidligere. Men i denne beregningen teller notiser, leserinnlegg, ledere og førstesideoppslag likt. Hvis vi deler materialet etter genre, finner vi tydelige nyanser: Tabell 3.38 Artiklenes holdning til streiken etter genre og år. Genre 1972 2002 Nyhet -17 +5 Leder og kommentar -69 -72 Innlegg +4 +51 Notis -6 0 N= (378) (316) Det viser seg altså at holdningen på lederplass er massivt negativ til streiken begge år. Videre ser vi at holdningen på nyhetsplass er blitt mer positiv, mens holdningen i innleggene helt har endret karakter: I 1972 var det omtrent like mange for og mot streiken, i 2002 fant jeg en massiv overvekt av innlegg som støtter streiken. Avisenes offisielle redaksjonelle standpunkt er altså klart negativt begge år, men avisproduktet som helhet gir et mer nyansert bilde av konflikten i 2002 enn tretti år tidligere. En tilsvarende analyse av holdning til krav og aktører viser samme: Mens holdningen til krav og sykepleiere på lederplass er endret fra svakt positiv til svakt negativ, er holdningen i andre genrer blitt mer positiv. Detaljene går fram av tabellen under: Tabell 3.39 Vurderingsindeks for aktører etter genre og år. Ledere Nyheter 1972 2002 1972 2002 Norsk Sykepleierforbund lokalt 0 -5 +2 +14 Norsk Sykepleierforbund sentralt -65 -67 -5 +8 NAVO sentralt -10 -6 Regjeringen +12 +5 +3 -5 N= (378) (316) (378) (316) Jeg finner altså stabilitet i vurderingene. Ved begge streikene er avisene på lederplass svært negative til de sentrale organisasjonene som sto bak, dvs. Sykepleieraksjonen i 1972 og Norsk Sykepleierforbund i 2002. Om andre aktører mener avisene forholdsvis lite. På nyhetsplass ser vi en endring i positiv retning for sykepleiere. Men både i 1972 og 2002 er det på den andre siden arbeidsgivers tolkning av streiken som en lønnskamp som i siste instans slår gjennom i avisens dekning. 68
3.9 Endringer i variasjoner mellom avisene 1972-2002 3.9.1 Kvantitet Begge år er det store variasjoner mellom de enkelte avisenes kvantitative dekning. Både i -72 og -02 fins det eksempler på aviser som ikke har noen dekning i det hele tatt, mens de ivrigste avisene har nærmere 100 artikler om streiken. Både i 1972 og 2002 er det to faktorer som forklarer mesteparten av variasjonen i omfang; avisens opplag og streikesituasjonen i utgiverkommunen. Aviser med høye opplag har vesentlig bredere dekning enn aviser med lite opplag. Aviser som kommer ut på steder med streik har vesentlig bredere dekning enn aviser på steder uten dekning. Alle aviser som ikke har dekning av streikene, kommer ut på steder uten streik. 3.9.2 Tendens Man skulle tro at forskjellene mellom aviser med ulik partihistorie er mindre i 2002, da det allerede var gått mer enn ti år siden den siste avisen i utvalget brøt med sitt parti. Men slik er det ikke. Det framgår av tabellen under: Tabell 3.40 Artiklenes holdning til sykepleierstreik etter genre, avisens partihistorie og år. (N=694) Leder Nyheter Ap Ikke-sosialistisk Ap Ikke-sosialistisk 1972 -69 -70 -29 -12 2002 -96 -33 -8 +12 Tabell 3.41 Artiklenes holdning til sykepleiernes krav etter genre, avisens partihistorie og år. (N=694) Leder Nyheter Ap Ikke-sosialistisk Ap Ikke-sosialistisk 1972 -44 +90 +7 +20 2002 -46 +47 +20 +33 Hovedtrekkene har altså ikke endret seg. Ap-avisene er fortsatt negative til både streik og krav på lederplass. De ikke-sosialistiske avisene var klart negative til streik og positive til krav på lederplass begge år, men de er blitt litt mindre mot streik og litt mer for kravene i løpet av 30 år. På nyhetsplass er de ikke-sosialistiske avisene mer positive til både streik og krav enn arbeideravisene, og denne forskjellen er nøyaktig den samme i 2002 som i 1972, men begge typer aviser er blitt mer positive i 2002. En siste tabell viser vurderinger av aktørene: Tabell 3.42 Vurderingsindeks for aktører etter år og partihistorie. (N=694) 1974 2002 Ap-aviser Ikke-sosialistisk Ap-aviser Ikke-sosialistisk NSF sentralt -18 -3 -14 +7 NSF lokalt +2 +7 +1 +13 Regjeringen +7 -2 NAVO sentralt +1 +1 -2 -10 69
Page 1 and 2:
Paul Bjerke Pressen og fagbevegelse
Page 3 and 4:
Innhold Innhold ...................
Page 5 and 6:
1. Hypoteser og metode Fagbevegelse
Page 7 and 8:
”Dette kildebildet har selvsagt s
Page 9 and 10:
- omtale og vurdering av streiken -
Page 11 and 12:
2. Den gamle fagbevegelsen Det vi h
Page 13 and 14:
Tabell 2.1 Verkstedoppgjøret i 197
Page 15 and 16:
tredels lønn. Dermed får man en b
Page 17 and 18: Stavangers industrisysselsetting er
Page 19 and 20: Forholdet mellom kommunene er ikke
Page 21 and 22: 79 % av artiklene er altså nyheter
Page 23 and 24: Avisene deles i denne analysen i to
Page 25 and 26: Tabell 2.11 Holdning til aktører e
Page 27 and 28: Figur 2.2 Antall artikler etter uke
Page 29 and 30: 2.5.4 Tendens Får så de ulike akt
Page 31 and 32: 2.6.1 Kvantitet Det er for det før
Page 33 and 34: Politiske omgivelser ser ut til å
Page 35 and 36: presseaviser, blant dem altså Berg
Page 37 and 38: Som vi ser, er tendensene de samme
Page 39 and 40: 4. Dekningen er arbeidstakervennlig
Page 41 and 42: formidabel, noe som tydelig framgå
Page 43 and 44: Figur 3.1 Antall artikler om sykepl
Page 45 and 46: På den annen side var dekningen st
Page 47 and 48: Nå må noe gjøres, dvs. regjering
Page 49 and 50: Tabell 3.9. Holdning til streik og
Page 51 and 52: lir bekreftet i min undersøkelse.
Page 53 and 54: omfattende dekning av aksjonen. Det
Page 55 and 56: ordinære lønnsforhandlingssysteme
Page 57 and 58: samme, er det grunn til å tro at s
Page 59 and 60: 3.6.2 Forfattere Artiklene er skrev
Page 61 and 62: Tabell 3.24 Vurdering av NAVO sentr
Page 63 and 64: Tendens på kommentarplass Det stan
Page 65 and 66: Forskjellen er størst på lederpla
Page 67: Som vi ser, er andelen nyhetsartikl
Page 71 and 72: 4. Schizofrent pliktløp Denne unde
Page 73 and 74: 4.1.2 Få egne initiativer Et tarif
Page 75 and 76: I så fall er dette nok et eksempel
Page 77 and 78: Min undersøkelse viser at denne te
Page 79 and 80: slik at journalistikken i bunn og g
Page 81 and 82: Litteratur Allern, Sigurd (2001): F
Page 83 and 84: Vedlegg Vedlegg 1: s. 84-86 Vedlegg
Page 85 and 86: Regje ringen Riksmekl. mannen TBL m
Page 87 and 88: SYNLIGE KILDER VURD. NSF NAVO NAVO
show all

Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?