Pressen og fagbevegelsen - Høgskulen i Volda

3. Den nye fagbevegelsen
Norsk Sykepleierforbund representerer det jeg vil kalle ”den nye fagbevegelsen”. Det er
organisasjoner som har utviklet seg fra fag- eller profesjonsforeninger som var en mellomting
mellom yrkesorganisasjoner og selskapsklubber, til moderne fagforbund basert på en
kombinasjon av lønnskamp og profesjonskontroll.
Den ”nye fagbevegelsen” skiller seg fra den tradisjonelle langs flere dimensjoner:
- den er kvinnedominert, den tradisjonelle er mannsdominert
- den er i motsetning til den tradisjonelle ikke knyttet til sosialdemokratiet og LO
- den er profesjons- og yrkesorientert, mens den tradisjonelle i prinsippet er basert på
klasseorganisering
Den nye fagbevegelsen har vært en ubetinget suksess. Nesten hele veksten i fagorganiseringen
i Norge de siste 25 årene er kommet i slike forbund. Forbundene har en svært høy
organisasjonsgrad. (NSF organiserer f.eks. rundt 90 % av landets yrkesaktive sykepleiere).
I dag er mange av disse forbundene samlet i hovedorganisasjonen Utdanningsgruppens
Hovedorganisasjon som har 215.000 medlemmer og er den største
forhandlingssammenslutning i en rekke sektorer.
3.1 Sykepleieraksjonen -72
Det er sannsynligvis grunn til å hevde at den første sykepleieraksjonen vi skal omtale i denne
rapporten, Sykepleieraksjonen -72, var gjennombruddet for NSF som moderne
fagorganisasjon. Det var den hendelsen som for alvor skapte fagforeningsbevissthet blant
sykepleierne – eller som Stavanger Aftenblad skrev da streiken ble avsluttet i slutten av
september 1972:
”For det første har den vekket sykepleierne til en langt større faglig bevissthet enn før
og dermed økt denne yrkesgruppens forhandlingsstyrke betydelig. Dernest har
sykepleierne gjort det klart overfor sine forhandlingsmotstandere at deres krav må tas
langt mer alvorlig.” (Stavanger Aftenblad 2.10.72)
Mens Ap-organet Rogalands Avis skrev:
”Vi tror sykepleierne gjennom sin aksjon har våknet til en faglig bevissthet som
kanskje ikke tidligere har vært til stede. Et utnyttelse av denne bevissthet til egen
fordel vil nå best kunne skje ved aktivt arbeid i sykepleiernes faglige organisasjoner.
Den kan ha godt av en ansiktsløftning. Der må kampen føres videre med lovlige
midler. Da når man lengst.”(Rogalands Avis 19.9.72)
Sykepleieraksjonen 1972 var en historisk begivenhet. Det var første gangen sykepleiere gikk
til streik. Streiken var tariffstridig (eller ”vill” som det het på den tida). Gjennomgangen under
er i hovedsak basert på Benterud (1977).
Aksjonen startet etter det ordinære tariffoppgjøret i 1972. Sykepleiernes hovedkrav ved
oppgjøret var to lønnsklassers opprykk for alle. Kravet ble konsekvent avvist av
arbeidsgiverorganisasjonen Norske Kommuners Sentralforbund, og i mekling ble partene
enige om å bringe saken til avgjørelse i frivillig voldgift i Rikslønnsnemnda.
Rikslønnsnemnda består av representanter for partene og noen nøytrale medlemmer. Det er
grunn til å tro at sykepleierne trodde de ville vinne fram overfor de nøytrale medlemmene.
Det skjedde ikke. 23. juni 1972 forelå kjennelsen. Sykepleierne fikk verbal støtte i at deres
lønnsnivå var lavt, men ingen penger. Misnøyen i yrkesgruppa med avgjørelsen var
40