Da hiv kom til Norge - Michael

dommer som gonoré og condylomer ble plutselig en del av sykdomspanoramaet
på Tøyen Helsesenter, et sted som ellers var preget av eldreomsorg.
Dette var jo også mens det var fritt legevalg i Norge, og slike helseproblemer
ble av rådgivningstjenesten henvist til min bydelslegepraksis eller til andre
homofile kollegaer.
At enkelte homofile menn utgjorde en høyrisikogruppe for seksuelt
overførbare sykdommer, var ikke noe nytt. Venerologer hadde sett dette i
årevis, men det man ikke visste, var problemets størrelse. For det var åpenbart
at mange ikke ville tilkjennegi sin seksuelle legning, verken for sin familielege
eller den lokale poliklinikk for kjønnssykdommer. Den internasjonale medisinske
litteraturen hadde imidlertid fått et økende antall artikler om den
høye prevalensen særlig av hepatitt B og amøbeinfeksjoner blant homofile
menn i Europas storbyer.
I regi av rådgivingstjenesten gjorde vi derfor i 1980 og 1981 flere mindre
studier for å se om dette også var et problem hos oss. Vi tok blodprøver av
frivillige på Restaurant Metropol, som den gang var et homsested, og vi
samlet avføringsprøver på Tøyen. Resultatene viste klart at mennene i våre
utvalg skilte seg lite ut fra dem i utenlandske studier. Vi fant hepatitt Bmarkører
hos 37 % og parasitter i avføringen hos opptil 15 %. Og de
seksual anamneser og reiseanamneser vi samlet, beskrev klart en populasjon
med høy risiko for en rekke infeksjonssykdommer.
I 1980 så man for første gang i USA enkelttilfeller av Pneumocystis
carinii og Kaposis sarcom hos unge menn som alle var homofile og tidligere
friske. Men det var først i 1981 at enkelte leger som hadde mange homofile
pasienter, satte dette i sammenheng med den livsstilen som hadde utviklet
seg i subkulturen. Det amerikanske Center for Disease Control, CDC,
publiserte sin første rapport om Pneumocystis-utbruddet i Los Angeles i
Morbidity and Mortallity Weekly Report i juni 1981. Måneden etter kom
den andre rapporten om Kaposis sarcom, der man for første gang eksplisitt
nevnte at alle tilfellene var homoseksuelle menn. Dette er litt viktig fordi
de amerikanske homseorganisasjonene var livredde for at den friheten og
den toleransen som var vunnet ved hard kamp, skulle få et alvorlig tilbakeslag
dersom den nye sykdommen ble sett på som en homopest. Det var derfor
mye motstand og benektning i begynnelsen, særlig i USA, men også i flere
europeiske land.
Lenge håpet og trodde man at sykdomsbildet kunne være forårsaket av
miljøfaktorer. Poppers eller amylnitritt var en av flere mistenkte kjemikalier.
Men da det første tilfelle av pneumocystis hos en bløder ble kjent i 1982,
etterfulgt av tilfeller hos stoffmisbrukere, var det vel få som betvilte at årsaken
måtte være et infeksiøst agens.
D a h i v k o m t i l N o r g e 21