Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
82<br />
Figur 14: Fra venstre: Øie, Aandahl, Ekeid, Petersen. (Foto: Turid Jensen)<br />
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0<br />
ner som hepatitt C. Det var ikke noe som het hepatitt C i 1985, den testen<br />
<strong>kom</strong> i 1989, hvis jeg ikke husker feil. Vi trodde at kanskje hadde vi faktisk<br />
smittet alle sammen via de amerikanske konsentratene som bløderne fikk<br />
den gangen, eller i hvert fall flesteparten. Det er lite som tyder på at så er<br />
<strong>til</strong>felle.<br />
Åtte av disse 21 smittede hadde aldri mottatt et amerikansk konsentrat<br />
i hele sitt liv. Resten hadde mottatt både utenlandske og norske konsentrater.<br />
Derfor er det er ingen tvil om at det var rundelig med smitte som <strong>kom</strong> fra<br />
konsentrater som var laget i norske blodbanker.<br />
Det var også en annen ting som var interessant. Blant dem som fikk<br />
gulsott i 1981 etter å ha mottatt amerikanske konsentrater,, var det faktisk<br />
ingen som senere falt ut som <strong>hiv</strong>-antistoff positive.<br />
Så den konklusjonen vi trakk, for å lande på en konklusjon fort, det er<br />
at det er overveiende sannsynlig at de aller fleste av bløderne som var smittet,<br />
var smittet via konsentrater produsert i <strong>Norge</strong>. Det var altså atskillig<br />
færre enn det var i noe annet land, med unntak av Finland som den gangen<br />
hadde nøyaktig samme opplegg som vi og laget konsentrater på den samme<br />
måten. <strong>Da</strong>nmark og Sverige hadde derimot mange smittede, nesten på linje<br />
med amerikanske <strong>til</strong>stander.