Da hiv kom til Norge - Michael

64
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
Og den politiske implikasjonen av å på en måte tilhøre en gruppe som
i kraft av sin politiske overbevisning ikke behøvde å bry seg om normene i
samfunnet når det gjaldt seksualitet, den var tungt inne.
Så hadde vi en litt intern, men ganske heftig diskusjon om lesbiskes
rolle. Vi sendte ut kondomer til lesbiske med beskjed om at hvis dere også
hadde sex med menn, så – og eller hvis dere hadde homofile venner, så – -.
Det skapte et kjemperabalder hvor jentene sa de ble fratatt seksualiteten
sin. Det var virkelig en skikkelig ideologisk klæsj.
Men det var ikke svære diskusjoner som gikk over lang tid, de bølget
opp og ned. Og så fikk vi selvfølgelig høre internt at vi var i lomma på
helsemyndighetene, at vi var kjøpt og betalt, at vi hadde fått fine PC-er og
fine skrivebord og reiste på dyre seminarer og – ja, dette kom jo av og til
som intern kritikk.
Stein A. Evensen: Har du noen sluttkommentar, Georg?
Georg Petersen: Jeg er for så vidt enig i alt som er blitt sagt om at det har
vært mer komplisert enn jeg kan ha gitt uttrykk for.
En ting som vi skal være klar over, er at i Oslo var det greit. Det gikk å ha
et samarbeid med alle. Men det var veldig mange utover i landet som ikke
hadde det samme helsevesenet som her – Helserådet var ikke der, Ulle vål og
Riket var ikke der. Det var veldig mange lokale sykehus og også i lokalmiljøer
hvor det var mange som ble utsatt for diskriminering og følte seg lite velkomne.
Og som klaget til homseorganisasjonene om det naturligvis.
Ellers så vil jeg også si at saunadebatten var vanskelig. I USA som ikke
liker å regulere så mye, der stengte de alle saunaene. Og i Sverige stengte
de alle saunaene. I Oslo holdt de dem åpne, mest med begrunnelsen at da
hadde vi et sted å dele ut kondomer og drive med helseopplysning. Så utfallet
av debattene har vært forskjellig i forskjellige land. Men i Norge har man
kanskje endt på en mer liberal linje enn i veldig mange andre land.
Stein A. Evensen: Jeg benytter nå sjansen til å komme med en sluttkommentar,
en hale til det du sa nå. Med noe som har å gjøre med hvor forskjellig
ting var i Oslo og andre steder.
Jeg drev gjennom saken om billighetserstatning til de første smittede
(blødere). Det gikk egentlig greit i Stortinget. Men det som ble den største
vanskeligheten, det var å få utbetalingen til å skje. For utover i landet der
var det slik at hvis en person på et lite sted fikk overført 250 000 kroner
som den første delen av det billighetserstatningen innebar, var det det samme
som å identifisere folk. For alle visste hva alle fikk. Jeg måtte lage en egen