Da hiv kom til Norge - Michael

andre som hadde kommet til oss uten klare symptomer, var blitt undersøkt
av Dr. Levy i San Francisco. Jeg vil aldri glemme den dagen da Ulstrup på
Ullevål ringte og sa at resultatene var kommet. Jeg reiste umiddelbart opp
til kontoret hans. Han hadde en nummerert liste med alle resultatene, jeg
hadde navnelisten og alle symptomene. Og på dette materialet var det 100 %
overensstemmelse. Absolutt alle mistenkte med symptomer var positive,
alle de andre negative. Etter år med usikkerhet og famling i blinde hadde
vi endelig et redskap som skulle endre hele det forbyggende og det kliniske
arbeidet med aids. Senere har det vist seg at den testen vi brukte ikke var
helt å stole på, men det en annen historie.
Som konklusjon vil jeg si at arbeidet med å begrense epidemien blant
menn som hadde sex med menn, i Norge gikk forholdsvis lett. Det var ikke
nødvendig å slåss, det var ingen grunn til å slå inn åpne dører. Noe av forklaringen
på dette tror jeg er å finne i en blanding av faglig og personlig
tillit. På den ene siden nøt vi som var homofile helsearbeidere en tillit og
respekt innen det homofile miljøet som ikke minst skyldtes det arbeidet vi
hadde gjort innen Rådgivningstjenesten. Men vi hadde også tillit og respekt
på våre arbeidsplasser og blant kolleger. På den annen side opptrådte både
Helsedirektoratet, Helserådet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus svært imøtekommende
og med en holdning som signaliserte aksept og samarbeid.
Det var faktisk ingen grunn til ikke å stole på hverandre.
Stein A. Evensen: Mange takk, Georg. Jeg syns at dette var et innlegg med
en usedvanlig dramatisk kjerne. Det er lett å tenke seg hvordan særlig det
møtet du beskriver på Ullevål sykehus, må ha vært den gangen. Takk skal
du ha. Da er dette åpent for kommentarer. Vær så god, Øie først.
Kjell Erik Øie: Jeg har bare lyst til å si så at det kommer i papirene – i referatet
– at den flaksen vi hadde i Norge ved at Calle og Georg som hadde
vært i USA, var helsearbeidere, tok dette på alvor og brakte det tilbake til
Norge, inn i homomiljøet, det tror jeg var uvurderlig. Du kan korrigere
meg hvis jeg husker feil, Georg, men jeg mener jo at dere gjorde noe før
det og, for dere satte i gang hepatitt B prosjektet som faktisk gjorde at det
allerede var satt i gang et smitteforebyggende arbeid i homofile miljøer før
hiv-epidemien kom. Det handlet blant annet om vaksinasjon, så vidt jeg
husker. Men det kan jo du korrigere hvis det var feil.
Og så tror jeg du undervurderer litt, du sa at det gikk så veldig bra på de
møtene. Jeg var på et par av møtene. Det var et helvete, folk var kjempe redde
og sinte og skrek og sa «Hva er det dere sier? « Så jeg tror du kanskje forskyver
litt – i hvert fall angående noen av de første møtene! (----- Humring, latter.)
D a h i v k o m t i l N o r g e 59