Da hiv kom til Norge - Michael

48
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
Det jeg skulle snakke om her, var da arbeidsgruppen for aids. Og som
sagt, så kjenner jeg da ikke til detaljene omkring opprettelsen. ,utover det
at det eksisterte et Rådgivende utvalg for vaksinasjonsspørsmål. Det var
formodentlig det eneste utvalget man hadde som hadde kompetanse når
det gjaldt forebyggende infeksjonsmedisin. Derfor grep man til å bruke
dette Rådgivende utvalg for vaksinasjonsspørsmål som utgangspunkt for
en arbeidsgruppe for aids som ble utpekt sommeren 1983.
Jeg var ikke aktiv i dette her personlig før to år senere. Da hadde man
kommet til at Rådgivende utvalg for vaksinasjonsspørsmål burde omorganiseres
og gis et utvidet mandat. Det ble omdøpt til Rådgivende utvalg i
forebyggende infeksjonsmedisin, forkortet RUFIM, og fikk en mye bredere
faglig og geografisk representasjon enn vaksinasjonsutvalget hadde. Det var
lagt vekt på at det skulle være representanter for alle de medisinske fakultetene,
at det skulle være representanter for Oslo Helseråd og for Forsvarets
sanitet. Av en eller annen grunn fryktet man på det tidspunkt at denne nye
blodsmittesykdommen kunne bli et problem for Forsvaret. Forsvarets sanitet
ble derfor trukket inn. I tillegg hadde RUFIM også representasjon fra
Sentralrådet for narkotikaproblemer, fordi man hadde sett at blodsmittesykdommer
var et stoffmisbrukerrelatert problem. Etter hvert trakk man
også inn representanter for Helsetjenesten for homofile.
Det som ellers, sånn som jeg husker det, karakteriserte situasjonen da
vi begynte å jobbe med dette i 1985, så lå det i lufta, var et visst konkurranseforhold
mellom Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) og Helsedirektoratet
når det gjaldt å ta på seg lederrollen i arbeidet mot aids. Hva som
eventuelt kan være forklaring og bakgrunn for det, skal jeg ikke si noe om.
Men vi har jo senere sett en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen
som kanskje på sin måte også var et resultat av noen av disse litt
vanskelige forholdene mellom de sentrale aktørene. Det skal vi kanskje la
ligge i denne sammenhengen.
Det var ikke slik – og det har jeg lyst til å understreke – at vi noen sinde
fikk direkte ordre på noen eksplisitt måte fra Torbjørn Mork om at nå skal
vi i Helsedirektoratet markere oss i forhold til SIFF. Men det lå noe i lufta
om at Helsedirektoratet skulle fremstå som den klare lederen på dette området.
Og det skjedde vel også i økende grad etter hvert som arbeidet skred
fremover.
En av de metodene som vi jobbet med på dette tidspunktet, var, som
det har vært nevnt tidligere, deltakelse i internasjonale møter. Og jeg husker
som forgående talere har nevnt, veldig sterkt at det nordiske var veldig viktig
i denne perioden. Samarbeidet med våre svenske og danske kolleger var
veldig, veldig, veldig viktig. Etterhvert kom også Verdens Helseorganisasjon