Da hiv kom til Norge - Michael

130
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
Og det er sånn nå som jeg sa, nå er det et flertall i bispekollegiet som
prinsipielt aksepterer homofilt samliv. Selv om de ikke går så langt som at
de vil støtte den nye ekteskapsloven som er kommet, er det allikevel en
prinsipiell aksept av homofilt samliv. Og dette kommer til å gå akkurat på
samme måten som det tidligere var med spørsmål om kvinnelige prester.
Da jeg begynte å studere høsten 1960, var alle unntatt noen få rabiate
mot kvinnelige prester. Nå er bildet helt motsatt. Nå er det bare noen få
rabiate som mener at kvinnelige prester ikke er bra. Det er alminnelig aksept.
Slik kommer det til å gå med spørsmålet om homofilt samliv også. Men det
er så sørgelig at vi skal være så bakstreverske.
Så har jeg bare lyst til å si til deg, Stein, med bakgrunn i dine erfaringer
med debattmøter. Jeg har deltatt, jeg vet ikke i hvor mange debatter om
disse tingene rundt omkring. Og du vet, man blir altså rett og slett fratatt
så å si enhver legitimitet som kristen og prest, hvis man mener sånne ting
som jeg mente midt på 1980-tallet. Men det endrer seg langsomt, heldigvis.
Nå har ikke vi den samme pragmatiske holdning til ting i Den Norske Kirke
som den katolske har, ellers så var det jo et liddelig godt eksempel det du
kom med.
Olav Hamran: Du starter i 1985 med det tilbudet som dere laget for Oslo
kommune. Da er jeg interessert i de årene som var før, om dere førte noen
diskusjon om dette eller om dere hadde noe opplegg eller noen spesiell
strategi i Bymisjonen.
Så hadde det vært interessant å høre litt mer om de konkrete vurderingene
eller diskujsonene dere gjorde om dette var kjernegrupper som dere
skulle arbeide i forhold til, eller om dette var noe spesielt og hvordan man
tenkte rundt det.
Aage Müller-Nilssen: Kort svar. Vi hadde ingen, ikke noen seriøs diskusjon
om det før i 1985. Vi var naturligvis klar over – som alle andre informerte
samfunnsmennesker – gjennom media at her var det noe på gang. Men det
var ikke stort nok til, erkjent nok til, at vi forholdt oss aktivt til det før fra
1985.
Nå, når det gjelder spesielle grupper, altså for Bymisjonen som en kirkelig
diakonal organisasjon som jobber med helse- og sosialarbeid først og fremst,
så har rusmisbrukere i veldig mange år vært en gruppe mennesker vi har
hatt mye kontakt med. Og som var det også allerede før epidemien kom.
Kjell Erik Øie: Jeg tror det er viktig å forstå at for homomiljøet var kirken
den store stygge ulven. Mange av oss mente – og mener for så vidt fortsatt