Da hiv kom til Norge - Michael

– at det er for sent å komme til deg når du er sjuk. Så hvis du ikke har sans
for deg når du er frisk, så kan dere – nå sier jeg dere, jeg mener ikke i betydning
av deg – holde dere unna når vi er sjuke og. Det er nok det som mange
sittter igjen med og har som et bilde av kirken.
Så når du sier at kirken har blitt flinkere til å forholde seg til hiv-epidemien,
så er det både sant og ikke sant. Det er sant i betydningen at du ser
en positiv utvikling veldig mange steder, men det er også usant i betydningen
at du mange steder ser at de hopper over hvorfor du er blitt sjuk, og så tar
de omsorg for deg som sjuk pasient. Det er det mange som er i en posisjon
at de ikke kan si nei til. Men for mange ville nok det vært veldig vanskelig
å leve med, en sånn grunnholdning.
Det er også sånn at Bymisjonen har forandret seg. Jeg husker at til å
begynne med var det mange i Bymisjonen som ikke delte ditt syn. Det var
ikke liksom sånn: «Ja, nå mener Bymisjonen det», selv om du mente det.
Det er klart det at det var en prosess i Bymisjonen også, og mange positive
krefta i Bymisjonen som fikk kjørt seg veldig he…he…he i den tida der, og
med noen av oss som var nokså rabiate. Men det endte jo veldig ålreit.
Georg Petersen: Jeg lurte faktisk litt på i hvilken grad vi kan si at Kirkens
motstand eller negative holdning til homser i det hele tatt har hatt noe
synlig innvirkning, negativ innvirkning på det forebyggende arbeid som ble
gjort. For jeg kan i ethvert fall i mitt praktiske arbeid aldri huske å ha møtt
alvorlige problemer på grunn av disse holdningene. Vi hadde debatten, og
vi likte ikke det som ble sagt. Men hadde det egentlig noen innflytelse på
bevilgningene til arbeidet, på det faktum at vi distribuerte kondomer, at vi
ga alle de rådene vi gjorde, at vi opptrådte i alle de media vi opptrådte?
Egentlig har jeg har aldri sett at Kirken hadde noen negativ, altså praktisk
negativ innflytelse på arbeidet. De var masse negative holdninger i debatter
som vi måtte slåss med osv. Men hvis du summerer opp, tror du dette har
hatt noen påviselig effekt?
Aage Müller-Nilssen: Til det siste først, jeg tror ikke at den kirkelige, negative
innstilling til mye av det som preget informasjons- og holdningskampanjene,
hadde noen praktisk betydning. Jeg hadde nesten sagt tvert i mot. Jeg vil
tro at helsemyndigheter og en del av det politiske miljø syntes det ble desto
mer nødvendig og viktig å gi bevilgninger og støtte de tiltakene som ble
drevet, for å være med på å motvirke den negative, moraliserende eller
fordømmende holdning som de fleste opplevde fra kirkelig hold.
Jeg tror generelt at Kirken nok forbedrer seg langsomt, Kjell Erik. Men
det er lange veier å gå. Jeg husker meget godt vi fikk Homofryd-prisen i
D a h i v k o m t i l N o r g e 131