Da hiv kom til Norge - Michael

Her har vi en ganske bredt sammensatt gruppe, og det tror jeg er viktig å
ha in mente for videre diskusjon her.
Svein Erik Ekeid: Først til dette siste som Stig har sagt. Nemlig dette med
at arbeidsgruppen for aids var en mer aktiv gruppe enn Referansegruppen.
Men så må vi ha in mente at det også var i den mest aktive perioden for å
trekke opp strategi og formulere tiltak.
Referansegruppen kom etter at vi hadde produsert både det såkalte «Helsedirektørens
kontrollprogram for aids-sykdommen» og «Helsedirektørens
tiltaksplan for bekjempelse av hiv-infeksjon» Det var lagt en rekke strategiske
føringer allerede. Behovet var ikke like sterkt lenger da referansegruppen
ble nedsatt.
Når det gjelder spørsmålet som Frogn Sellæg reiser, nemlig politikernes
mulige skepsis til arbeidet vårt, så kan jeg vel i åpenhjertighetens ånd vedgå
at vi faktisk var mer bekymret for hvorledes de hiv-smittede og homofile
menn skulle bli rammet, enn vi var over at vi skulle få en slags «aids-svineinfluensa»
á la den som vi nettopp har opplevd. Så det er riktig det å si at
*vi funderte mye over politikernes bekymring, men dette var også bevisst
fra vår side at diskrimineringsspørsmålet ble mer vektlagt enn politikernes
synspunkter. Det tror jeg vi kan være ærlige på.
I den sammenheng har jeg jo med glede notert meg et utsagn som skal
ha kommet fra statsminister Willoch i forbindelse med en masteroppgave
ved Universitetet i Oslo, hvor han uttalte til masterstudenten at han ikke
var enig i Helsedirektoratets linje i ett og alt når det gjaldt aids-epidemien.
Så ble han spurt: «Jammen hvorfor gjorde ikke du noe med det som var
statsminister?» Og så skal han angivelig ha svart: «Nei, Ekeid var så mektig!»
(latter blant seminardeltakerne).
Anne-Lise Middelthon: Jeg fant den ikke her nå, men jeg har også en liste
fra 1985 som har en litt annen medlemssammensetning for Rådgivningsutvalget
enn den fra 1987. Det er vel viktig at til Stortingsproposisjon nr.1
Statsbudsjettet, kommer det et tillegg både i 1986 og 1987 med bevilgninger.
Den første stortingsmeldingen kom i 1987/1988 og det er veldig tidlig.
Den slår fast de linjene som har vært rådende hele tiden. Det gjorde også
sosialkomiteens merknader til statsbudsjettet.
Jeg tror at vi skal komme tilbake til stoffmisbrukerne. Men den gruppen
som er utelatt her, er kvinner som selger sex. Det var også en utsatt gruppe.
I 1987 hadde NTB et oppslag hvor Frogn Sellæg henvendte seg til Tove
Strand Gerhardsen med oppfordringen «Vis Mork hvem som er sjefen» om
tvangstiltak i forhold til prostituerte. Det var en slags mykhet rundt flere
D a h i v k o m t i l N o r g e 53