Da hiv kom til Norge - Michael

140
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
gjenkjenne feilene når man gjør dem om igjen. Og i så fall er det vel noe
også med håndtering av aids/hiv-epidemien som eventuelt kan gjenkjennes
som feil, når vi nå står i en situasjon enten med influensaepidemi eller med
andre epidemier. Det er fristende for meg som vesentlig lytter her i dag, å
spørre denne kloke forsamling, hva er det med hiv/aids-epidemien som kan
karakteriseres som foreldet epidemibekjempelse i 2009?
Gerd Aandahl: Jeg må si at jeg at jeg er helt enig med Øie da han fortalte
at han talte med én tunge og tenkte med en annen handling da han vasket
opp alle disse koppene – og sånn var jeg også. Men jeg sa også at jeg var
redd. Men på det tidspunktet var jeg litt overforsiktig.
En annen ting som jeg var veldig redd for og opptatt av, var at de homofile
ikke skulle bli smittet. Fordi jeg visste at det ikke kom noen vaksine
på årevis, på grunn av at hiv-viruset hele tiden forandret seg og forandret
ytterkappen, sånn at antistoffene som eventuelt ble dannet i en smittefase,
ikke var virksomme når viruset kom ut igjen. Det har jeg hørt lite om.
Og så var det en ting til. Jeg var like livredd for at de narkomane skulle
bli smittet, fordi vi visste at det var lite smitte i Norge og vi visste at narkomane
i New York var gjennomsmittet.
Det som jeg var veldig overrasket over, jeg trodde jo at folk, som vi så
med de homofile, de døde jo, de kom med aids og det var død og fordervelse.
Og jeg ventet faktisk at de narkomane, de sprøytenarkomane som levde
under dårlige kår spesielt og var uteliggere og sånn, at de også skulle dø like
fort. Men jeg er veldig overrasket over at de hadde en lengre overlevelse enn
– og i ethvert fall selvfølgelig enn de som døde av transfusjoner. For de døde
veldig fort, på grunn av den massive dosen med hiv-smitte de fikk.
Men jeg lurte på: Hvordan gikk det med de narkomane? De var mye
flinkere enn jeg trodde til å skifte sprøyter og sånn. Jeg trodde liksom at
dem var det ikke mulig å snakke med. For jeg hadde ikke noe kontakt med
narkomane, så jeg kjente veldig lite til dem, så den kritikken tar jeg til meg.
Jeg var veldig overrasket over hvor flinke de var. Og jeg var i hvert fall veldig
for at man skulle gi de narkomane rene sprøyter og åpne steder sånn at de
kunne får rene sprøyter. Sånn at vi var ikke... jeg var jo i den gruppen som
Fagerhol nevnte, da.
Vårt mål var å hindre smitte, i ethvert fall ikke fordømme dem som var
smittet. Og med forskjellige angrepspunkter.
Man kan angre på litt av hvert, men jeg mente at hele Norges befolkning
skulle testes med én gang. Ti år etterpå skjønte jeg at det ville vært helt
vanvittig. Fordi da hadde det ikke vært noen smittede og da ville man avblåst