Da hiv kom til Norge - Michael

42
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
hadde fått 44 transfusjoner. Hun utviklet aids i løpet av disse tre årene. De
aller fleste av disse pasientene utviklet aids veldig kort tid etter at de fikk
blod. Jeg deltok også på en del politiske møter i Medical Scientific Technical
Advisory Committee for Department of Health Services sammen med doctor
Dennis Goldfinger som var min sjef i USA. Han var lege ved en blodbank
veldig mange homofile også ga blod og var pasienter.
Da jeg kom hjem til Norge, så prøvde jeg å formidle hvor viktig det var
å screene blodgivere. Det var i januar 1985. Jeg visste at aids-testene kom
i mars-april 1985. Jeg begynte med en gang å skrive til Helsedirektoratet
for å få dem til å informere blodbankene om at de måtte sette i gang screening
med en gang testene kom.
Jeg holdt foredrag på forskjellige møter og konferanser. På et nordisk
møte i immunologi ble jeg bedt om å sette meg, da jeg reiste meg og forlangte
at blodgiverne måtte testes på hiv/aids før tapping. Forsamlingen
mente at hiv og aids ikke hadde noe med blodgivere å gjøre. Vi hadde en
nådetid å områ oss på. Det var kommet langt i USA, men i Norge var det
ikke noen fare.
Jeg fikk til og med i 1985 et skriv hvor det sto at før den planlagte screening
kan igangsettes, må det være etablert tilfredsstillende tjeneste med sikte
på å dra omsorg for dem som viser seg å være hiv-positive.
Og det var det som jeg syntes var helt ille, fordi da hadde vi allerede
testene i landet. Jeg tok muntlig kontakt med mikrobiologisk avdeling som
hadde fått beskjed om at det var ikke nødvendig å teste. Jeg måtte sende
skriftlig beskjed til mikrobiologisk avdeling hos oss på SiA at vi måtte teste
blodgiverne. Vi satte i gang den 23. juni 1985. Det var det tidligste vi klarte
å komme i gang. Vi fikk også bevilget midler til dette fra fylkes politikerne.
I den første tiden fikk vi positive svar, såkalte falskt positive tester. Som
riktig sagt, var det vanskelig å konfirmere disse testene. Men vi sendte dem
til Stockholm, til Karolinska Sjukhuset, delvis til SIFF som hadde satt i
gang tester de også. Men det kom i avisene at det var smitte i blodbanken,
fordi vi hadde fått disse første såkalte falsk positive svarene.
Magne Fagerhol: Jeg var blant de mange immunologer som registrerte at vi
omkring 1981, 1982, 1983 hadde fått noe helt dramatisk nytt. Før den tid
var immunsvikt noen veldig sjeldne greier. Nå var det altså dukket opp en
veldig smittsom og farlig historie.
Jeg hadde også kontinuerlig kontakt med transfusjonsmiljøer i USA og
andre steder. Dette var årsaken til at vi ved blodbanken på Ullevål allerede
i januar 1983 innførte dette informasjonsskrivet som senere ble anbefalt for
resten av landet. Men da vi introduserte, ble overlege Heistø innkalt til