Da hiv kom til Norge - Michael

Helsedirektoratet til Torbjørn Mork og fikk kjeft for at man hadde satt dette
i gang, for dette var sterkt diskriminerende mot de homofile.
Etterhvert kom det et lignende rundskriv fra Helsedirektoratet. Det var
temmelig nøyaktig det vi hadde startet med allerede i januar.
Anne Alvik: Vi har jo allerede hørt her at det kom tester utover i 1985. Jeg
kan ikke gå inn i alle detaljene om når pålitelige nok tester ble kommersielt
tilgjengelige. Men vi har allerede hørt at det ikke var så veldig pålitelige
tester vi hadde, i ethvert fall i den første delen av 1985.
Norge startet testing av alle blodgivere og blodenheter tidlig på høsten
i 1985. Vi var, så vidt jeg har klart å finne ut, det første landet som kom i
gang systematisk, etter at det var kommer pålitelige tester og mulighet for
konfirmerende tester.
Vi har jo også blant annet en høyesterettsdom fra Rogaland hvor det var
blitt reist sak mot Staten, vedrørende en pasient som hadde mottatt blod
og som fikk hiv som pasientens ektefelle først døde av – ble smittet og døde.
Og Høyesterett slo klart fast at det ikke var noe å bebreide norske helsemyndigheter,
norske myndigheter. Vi kom i gang så tidlig som vi kunne.
Til Fagerhol om Heistø fikk kjeft i Helsedirektoratet: Det kan ikke jeg
kommentere. Hvordan et sånt møte oppleves, kan vel også være forskjellig.
Men det er helt klart at når det ble sendt ut utkast til rundskriv i mars 1983
og så rundskriv i april 1983, så var det basert på det gode samarbeidet vi
hadde med fagfolk rundt omkring, flere sitter her, og med deres arbeidssteder.
Det er slik at jeg har lyst her å si takk for alle utkast som kom og for
alle bidrag som kom fra fagmiljøene i den tidlige fasen.
Stein A. Evensen: Bare en liten kommentar her, pass nå på at vi prøver å
holde oss til Helsedirektoratets tiltak. Hele testproblematikken skal vi
komme tilbake til.
Kjell Erik Øie: Jeg husker veldig godt den debatten. Men et argument som
også var mye framme og som jeg mener var veldig relevant og viktig, var at
hvis man innførte disse testene på blodbankene før man fikk et apparat for
å teste folk andre steder, så ville du få motsatt effekt, nemlig at homofile
menn gikk til blodbanken for å sjekke ut om de var friske nok. Det ville
vært en katastrofe.
I tillegg så husker ikke jeg at det at vi ble bedt om å ikke gi blod som et
kontroversielt spørsmål hos oss. Det er mulig at jeg har fortrengt det, men
jeg husker at flere av oss sa offentlig at man ikke skulle gi blod, og det tror
jeg kanskje var det viktigste tiltaket vi gjorde på det tidspunktet.
D a h i v k o m t i l N o r g e 43