Da hiv kom til Norge - Michael

Den modellen vi har i dag med helseforetakene, om den er like bra, jeg vet
ikke nok om det, jeg begynner å bli passé. Men jeg tror det er viktig også å
ha sånne tanker når man organiserer sin helseadministrasjon og sin helsetjeneste.
Og så må direktoratet ha god nok faglighet til å bestille kompetanse,
og den må selvfølgelig være flerfaglig.
Til slutt har jeg lyst til å takke for at jeg fikk være med, og for at dere
har lagd dette seminaret. Jeg skulle unt min tidligere sjef, Torbjørn Mork,
å ha vært med. Det skulle jeg virkelig. Han hadde satt stor pris på det. Og
så vil jeg også si til slutt at det var en fornøyelse å være i ledelsen i Helsedirektoratet
den gangen, ikke bare fordi vi hadde fagmiljøene som bidro så
sjenerøst, men også fordi vi internt fikk så mange flotte medarbeidere som
jobbet med dette for oss. Det var virkelig moro å være med på det.
Wenche Frogn Sellæg: Mitt innlegg er egentlig et svar på et spørsmål som
Røttingen stilte for atskillig stund siden, som vi kanskje har fått svar på,
nemlig om reaksjonen ikke minst i det politiske miljø, ville vært en annen
i dag? Jeg synes debatten vi har hatt rundt bordet her i dag, har vist at dette
var en diskusjon som gikk i det medisinske miljø, i ulike deler av det, blant
helsemyndighetene og i de råd, de utvalg de oppnevnte, og også blant risikogruppene.
Hvor jeg også hadde lyst til å berømme din organisasjon, Kjell
Erik Øie, som ikke minst ovenfor Stortinget ga en veldig god informasjon
om hvor ansvarlig dette miljøet var.
Men i denne debatten undrer det meg egentlig litt i dag hvor avventende
det politiske miljøet var. For det var vi jo egentlig. Det er desto mer påfallende
fordi de medisinske autoriteter til dels sto sterkt mot hverandre. Som
du selv fortalte idag, Aandahl, ba du om at hele befolkningen skulle testes,
ikke sant? Og ikke bare det. Kirken var veldig sterkt på banen, og det grep
inn i alle partier, ikke bare i Kristelig Folkeparti. Det var kristne i alle partier
som følte: Bør vi ta et standpunkt her?
Vi har også hørt fra deg, Egeland, hvordan frykten i befolkningen ble
næret av disse oppslagene i en periode hvor det absolutt var et opplegg til
hysteri. Da synes jeg det at politikerne våget å være avventende og å tvile
seg frem til et standpunkt – for det var vel det vi gjorde – det er ikke bare
bemerkelsesverdig, men jeg tror det også skyldtes at det var en aksept den
tiden for at i så alvorlige saker, måtte man ta seg tid til å komme frem til
den beste løsningen. Derfor gled også debatten over i en samlet enighet i
Stortinget.
Da kommer jeg til mitt poeng: Hvis dette hadde skjedd i dag, Røttingen,
så tror jeg aldri vi ville ha opplevd det samme. Fordi i hvert fall slik jeg
opplever det politiske miljø i dag, så er det et spørsmål om handlekraft. Om
D a h i v k o m t i l N o r g e 149