Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Men her måtte risiko for stigmatisering vike for den dødelige trussel<br />
som smitte den gang innebar. Bløderne hadde jo selv i mange år måttet leve<br />
med at blodet deres utgjorde en smittefare på grunn av kronisk hepatitt.<br />
Sammen med kolleger fra Røde Kors Blodsenter og Ullevål sykehus blodbank<br />
arbeidet vi aktivt for å hindre at risikogrupper ga blod som <strong>kom</strong> inn<br />
i produksjonen.<br />
Det er nå avdøde overlege Jan Ulstrup ved Ullevål sykehus som har æren<br />
for at vi <strong>kom</strong> tidlig i gang med kartlegging av HIV-smitte blant så vel<br />
blodgivere som risikogrupper. Ulstrup <strong>kom</strong> hjem fra USA med en immunfluorescenstest<br />
som var rimelig sensitiv, men ikke akseptabelt spesifikk for<br />
å påvisning av antistoff mot <strong>hiv</strong>.<br />
Jeg satt på et utvalg av serumprøver fra blødere som var samlet inn med<br />
tanke på diagnostikk av hepatitt. Disse prøvene ble rundt årsskiftet<br />
1984/1985 testet av Ulstrup og hans medarbeider Kjell Skaug som sitter<br />
her i dag. For å gjøre en lang historie kort, ble det funnet en rekke personer<br />
som slo ut på testen.<br />
Dette førte <strong>til</strong> at Glomstein, Frøland og undertegnede sendte formannen<br />
i arbeidsgruppen for aids i februar 1985 et brev om våre funn, med anmodning<br />
om at testing av alle blodgivere måtte fremmes for Helsedirektøren<br />
som hastesak.<br />
Samme dag skrev vi et brev <strong>til</strong> alle norske blødere og ba om en blodprøve.<br />
Bløderne ble eksplisitt gjort oppmerksomme på at hensikten var å teste på<br />
antistoff mot <strong>hiv</strong>. Alle bløderne med påvist antistoff ble lovet <strong>til</strong>bud om<br />
legeundersøkelse og oppfølging av spesialist.<br />
Overlege Halvor Rollag kunne i samarbeid med Skaug og Ulstrup og<br />
etter hvert Folkehelsa bekrefte med stadig mer spesifikke tester at 21 var<br />
smittet. Ti av de smittedes seksualpartnere ble testet. Ingen var smittet.<br />
I årene som fulgte ble alle blødere nøye overvåket med blodprøver samlet<br />
årlig. Her gjorde Halvor Rollag en kjempeinnsats. Ingen nye smittede blødere<br />
ble registrert. Minst tre forskjellige <strong>til</strong>tak beskyttet nå mottakere av<br />
blod og blodprodukter: At medlemmer av risikogrupper lojalt avsto fra å<br />
gi blod, at testing av alle blodgivere var innført, og at konsentratet ble<br />
varmebehandlet, noe som destruerte <strong>hiv</strong>. Dette var en dramatisk tid og<br />
problemene sto i kø.<br />
Skal jeg nevne hva som særlig satte spor hos meg den gangen – og nå<br />
snakker jeg ikke om hvordan jeg opplever det senere i lys av andre opplysninger<br />
– så var det nok den sene responsen fra helsedirektør Mork på vår<br />
anmodning fra februar 1985 om at alle blodgivere måtte testes. Vi fikk ikke<br />
direkte svar på vårt brev av februar. Svaret <strong>kom</strong> i form av et rundskriv 27.<br />
juni, dvs. fire måneder senere. Her het det at testing av blodgivere ville bli<br />
D a h i v k o m t i l N o r g e 79