Da hiv kom til Norge - Michael

102
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
vi som satt rundt bordet, hadde svært forskjellige utgangspunkter. Men vi
hadde en klar holdning til at frivillighet var mest formålstjenlig for å nå
frem i bekjempelse av aids-epidemien. Og jeg husker at jeg ikke syntes det
var vanskelig, på bakgrunn av tidligere erfaringer, å nå det standpunktet
som gruppen hadde.
Derfor var det ganske ille å oppleve den retorikken som ble brukt. Jeg
har allerede nevnt at det eneste, det eneste lite grann problematiske for meg,
det var en litt sen reaksjon fra Helsedirektørens side når det gjaldt holdningen
til testing av alle blodgiverne. Jeg synes testing kunne vært gjennomført
tidligere, men argumentene er nå presentert, vi er ferdige med det.
Noe som ble spesielt i disse første årene, er noe som Stig Frøland tok
opp. Det var muligheten for å ta hiv-testen i forbindelse med diagnostiske
tiltak. Det kan ikke nektes at dette var ganske kontroversielt, og det var
mennesker som mente at hiv-test kunne man ikke ta av
pasienter uten at man spurte pasienten først. Jeg fant dette faktisk ganske
umulig å følge. Hvis man sitter og ser i et gastroskop ned i magen lete på
jakt etter et ulcus, og så finner man en polypp som ganske sikkert er en
svulst. Det er ingen som da mener at man skal ta opp skopet og spørre
pasienten: «Jeg har sett noe som kan være farlig for deg. Kan du tenke deg
at vi tar prøve av denne svulsten?» Sånt gjør man ikke. Og på samme vis,
når det kom pasienter med uforklarte ting der, for eksempel folk som hadde
alvorlig trombocytopeni, fant jeg det urimelig at man da skulle be om tillatelse
til å ta hiv-testen i forbindelse med utredningen. Denne særbehandlingen
av hiv-testen reagerte jeg mot og saboterte flere ganger
Aage Müller-Nilssen: Jeg skal fatte meg i megen korthet. Bare peke på at
sånn som jeg også opplevde den debatten den gangen, så var det ganske
slående hvordan vi alle naturligvis bestrebet oss på å fremstå med all mulig
faglig rasjonalitet, og kunnskapsbasert. Og allikevel så var det, syns jeg,
svært tydelig i debatten at her hadde det relativt stor innflytelse på hvilke
standpunkter du tok, hva slags grunnleggende livsorientering – ideologi –
man faktisk hadde, uansett faglig bakgrunn. Jeg representerer jo kirken her,
skal komme tilbake til det etterpå. Men det ble også en ganske markert
allianse mellom dem som ville ha de mest rigide tvangstiltak og dem som
var mest konservative, religiøst og etisk.
Jacob.B. Natvig: Det var et spørsmål for å følge opp noe av det som Georg
Petersen kom inn på. Det var jo en mer hysterisk situasjon i de første årene
med hiv. Etterhvert oppdaget man på forskjellige måter at det gikk godt an
å leve i familie med hiv-smittede og på mange forskjellige måter uten at det