Da hiv kom til Norge - Michael

38
m i c h a e l 1 / 2 0 1 0
Johan N. Bruun: Det gjelder fortsatt merkingen. Jeg kan bare bekrefte at vi
ble presset til å spesialmerke prøvene med en nærmest selvlysende oransje
lapp, og vi ble også nødt til å skrive aids på remissen som fulgte med prøven.
Vi prøvde å motvirke dette til å begynne med, men måtte til slutt gi oss for
å få folk til å ta hånd om prøvene. Vi ble også tvunget til å lage en spesialtransport
med egen instruert portør som skulle frakte prøvene. Dette var
over en relativt kort periode og vi forlot det, jeg husker ikke når, men etter
en stund,. Da ble prøvene merket på vanlig måte med gul lapp og potensiell
smittefare.
Georg Petersen: Stig nevnte de mange konferansene vi var på. Jeg tror det
var en viktig ting at både Helserådet og Helsedirektoratet var veldig positive
til å sende de få personene som var opptatt av dette problemet på så mange
møter som mulig. Jeg var med også i Århus, det var vel i oktober 1983. Der
presenterte Luc Montagne de første elektronmikroskopiske bildene av det
han kalte LAV (lymfadenopativirus) som var isolert fra menn med lymfadenopatisyndrom.
Til dels husker jeg – og det er litt av mine frustrasjoner
fra den perioden – at jeg da satt på et materiale på litt over tredve homofile
menn med lymfadenopati. Vi hadde blodprøver og vi hadde en samarbeidsvillig
gruppe. Jeg gikk en runde til laboratorier og spurte, er det noen som
er interessert i å gjøre forskning på dette? Det gjøres mye forskning internasjonalt,
vi har et interessant materiale, er det ingen som kan hjelpe meg
med dette eller bruke alle prøvene våre? Det var faktisk ingen som var interessert.
Det var noen som holdt på med retrovirus, men det var ingen
«takers».Jeg følte meg veldig frustrert over å sitte på et materiale som jeg
visste var ganske internasjonalt enestående. Det var faktisk ingen som hadde
et så stort materiale på den tiden. Men det skjedde ikke noe mer med det.
Vi gjorde mye annet spennende senere. Men jeg tror det kunne vært interessant
også i dette seminaret å diskutere: Hva gjorde vi med forskning og hva
kunne vi ha gjort med forskning?
Stig S. Frøland: Vi gikk faktisk igjennom og tok lymfeknutebiopsier av et
større antall av det LAS-materialet, for å se om vi kunne finne noen spesielle
patologiske og anatomiske funn der. Men vi hadde ingen muligheter for å
gjøre noe mer virologisk på det. Og vi fant bare denne svære, uspesifikke
stimuleringen som ikke sa oss noe sikkert om årsak, annet enn at det var et
immunologisk bombardement av lymfeknutene. Senere har vi sett med mer
spesifikke tester på noe av det der. Man kan finne en del rare ting, men den
gang hadde vi ikke noen mulighet.