Da hiv kom til Norge - Michael

Smitte påført gjennom blodbankprodukter
Øivind Larsen: Da begynner vi igjen. Vi skal nå snakke om vårt tema fra en
litt annen vinkel, fra en vinkel som har med blod å gjøre. Vi skal snakke
om smitte påført gjennom blodbankprodukter.
Dette temaet har egentlig to deler. For det første er det blodkomponenter,
altså røde celler, blodplater og plasma. Det andre er blodprodukter, altså
som er utvunnet fra plasma med industrielle metoder, koagulasjonsfaktorer
osv.
De emnene har vi delt i to, slik at Bjarte Solheim snakker om det første
og Stein Evensen det annet. Så da gir jeg uten videre ordet til Bjarte
Solheim.
Bjarte Solheim: I alt 16 pasienter hadde dokumentert smitte i Norge gjennom
blodkomponenter. Og da snakker jeg bare om røde blodlegemer, blodplater
og plasma. Kryopresipitat, som er en mellomting mellom blodkomponent
og blodprodukt som er industrielt fremstilt, tar Stein Evensen seg
av.
Første pasient ble smittet i 1980, de to siste i desember 1985. 14 av disse
pasientene ble smittet før testing kom i gang i 1985, mens to ble smittet
på Haukeland sykehus i desember 1985 med plasma som var tappet før
testing var iverksatt.
I tillegg er sikkert en del pasienter blitt smittet gjennom blodkomponenter,
men disse er døde av sin grunnsykdom før de rakk å utvikle hivsmitte
som kunne påvises, eller aids. Videre er ytterligere åtte hiv-positive
personer sannsynligvis blitt smittet ved blodtransfusjoner i utlandet. I 1996
ble en kvinne transfundert med blod fra en giver som var i «vindusperioden».
Hun døde imidlertid av sin grunnsykdom før smitte kunne bekreftes.
Siden smittetesting kom i gang i Norge, har således vel fire og en halv
million blodtappinger vært testet, og bare én funnet i vindusperioden.
Så vi må trygt kunne konstatere at norske blodgivere er uhyre trygge
å satse på.
Etter at kommersiell smittetest var blitt tilgjengelig i løpet av vinteren
og våren 1985, var det et sterkt ønske fra mange blodbanker om å komme
i gang med screening av blodgivere ved tapping. Man så imidlertid flere
problemer samt behov for samordning. Dette førte til at det i begynnelsen
av juni 1985 ble avholdt et nordisk blodbankledermøte i Bergen som påpekte
at blodgivere skal gjøres oppmerksom på at deres blod blir undersøkt
på nærvær av aids-markører, at en pålitelig og nøyaktig metode til vurdering
av et positivt screeningsfunn måtte etableres, at adekvat rådgivningstjeneste
D a h i v k o m t i l N o r g e 75