Nordisk Tidskrift 3/12 (PDF 539 KB) - Letterstedtska föreningen

258 Anne Merethe K. Prinos
nominert til et par andre priser. Som de tidligere romanene hennes forteller
Samtale ventar om livet på utsiden av det store fellesskapet. Personene hennes
lengter inn i varmen, men samtidig nærer de en dyp mistro til hva livet i folden
egentlig har å tilby. På den måten fremstår Eikemos skikkelser som splittede,
trassige personer med et sterkt eksistensielt ubehag.
I Samtale ventar handler det om den tidligere journalisten Elisabeth
Brenner. 38 år gammel er hun på attføring og uten andre relasjoner i verden
enn de som tilbys på Facebook. Så dukker det opp en ny sjanse, og Elisabeth
blir sendt til et lite industristed for å samle dialektprøver. Men det som høres
ut som en enkel oppgave, viser seg snart å være fortsettelsen på en lang nedtur,
der pinlighetene og nederlagene står i kø. Kommunikasjon er ikke mulig; den
stopper enten opp eller avslører altfor mye – det er tragikomikk på nøyt nivå.
Som Haugerud fremstiller Eikemo sin hovedperson med ømhet, psykologisk
skarpsinn og språklig letthet. Samtidig er Samtale ventar noe mer enn et
portrett av et liv som er gått i stå. Den er også en smart fortelling om livsbetingelsene
i det moderne Norge – og Norden – og om «nåtiden som avbruddets
tidsalder», som en kritiker så treffende sa det.
Ukjente navn inn i varmen
Da navnene på de nominerte til Brageprisen 2011, den mest omtalte, men også
mest utskjelte prisen i Norge, ble offentliggjort, vekket det en god del oppmerksomhet.
For på listen figurerte temmelig ukjente navn; Mette Karlsvik,
Gunstein Bakke og Ingvild H. Rishøi. Spesielt de to første har levd sitt liv langt
fra det litterære rampelyset. At Brageprisen tenkte nytt ble omtalt som en stor
seier for prisen: «Den norske litterære offentligheten fungerer altfor ofte som
en hoffsammenkomst, hvor ros og ære tildeles på basis av gammel prestisje»,
skrev Dagbladets Trygve Riiser Gundersen.
Noen ville forklare nominasjonene (som også inkluderer anerkjente Tomas
Espedal som jeg skal komme tilbake til) med at de mest opplagte konsensuskandidatene
manglet. Det stemmer ikke helt, for kjente og mer eller mindre
kjære forfattere som Roy Jacobsen, Vigdis Hjorth, Gaute Heivoll, Hanne
Ørstavik, Anne B. Ragde, Tore Renberg, Nikolaj Frobenius og Jan Kjærstad,
for ikke å snakke om Karl Ove Knausgård og Linn Ullmann, var alle ute med
bok i 2011 (det skal riktignok sies at de to siste kan ha falt utenfor av tekniske
grunner; deres romaner kom sent på året).
Bakke, Karlsvik og Rishøi står uansett alle som representanter for en litteratur
Brageprisen tidligere har vært lite villig til å premiere. Siden den ble utdelt for
første gang i 1992, har den i all hovedsak gått til veletablerte, mannlige romanforfattere.
Rishøis Historien om Fru Berg er en novellesamling, mens Karlsviks
Bli Bjørk og Bakkes Maud og Aud er formbevisste, eksperimentelle romaner.
Nordisk Tidskrift 3/2012