Nordisk Tidskrift 3/12 (PDF 539 KB) - Letterstedtska föreningen

Tid for norske talenter. Norsk skjønnlitteratur i 2011 263
digmeskifte (påstanden tar utgangspunkt i at Knausgård gjør noe annet enn
å skrive seg opp mot de store venstreintellektuelle forfatterne), eller ligger
styrken et helt annet sted? Er det som et selvinnsiktsprosjekt at bøkene om
Karl Ove har størst verdi?
Ennå er romanen så nær oss i tid at det er vanskelig å si hva den kan komme
til å bety. Det som er ganske sikkert, er at vi på ingen måte er ferdig med Min
kamp, også fordi bøkene stadig utgis i nye land til til dels glitrende kritikker.
Når dette skrives, har eksempelvis kritikerlegenden James Wood nettopp
publisert fem siders ros om Min Kamp. Første bok i The New Yorker under
tittelen «Total Recall». Det blir lagt merke til i et lite land som Norge.
En gammel traver og en ungfole – eksempler fra lyrikkåret
Fra mitt utkikkspunkt ser 2011 ut til å ha gitt oss atskillige gode lyrikksamlinger.
Rune Christiansen som ikke har utgitt dikt siden 2002, var tilbake med
Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter; Niels Fredrik Dahl som det siste tiåret
har hatt suksess som romanforfatter, var også tilbake med Vi har aldri vært
her før, hans første samling på 12 år; Ingrid Storholmen kom med Til kjærlighetens
pris, en helt spesiell utgivelse som spiller seg ut mellom to parallelle
tekstløp, dikt og dialog, mens Gro Dahle var ute med Støvet, skyggen,
hunden og jeg (hun gav i tillegg ut en diktsamling for barn). Også nestoren
Jan Erik Vold leverte en solid samling med Store hvite bok å se. I denne korte
oppsummeringen vil jeg dessuten nevne unge Erlend O. Nødtvedt som med
sin Bergens beskrivelse kom med det som er omtalt som en av poesiårets mest
originale utgivelser, et 70 siders dikt om hjembyen Bergen, skrevet i et stort
språklig register.
I en oversikt over lyrikkåret skriver Klassekampens kritiker Hadle Oftedal
Andersen at vi i dag ser en annen måte å tenke lyrikk på sammenliknet med
for ti år siden, en vilje til å skrive om folk. «Ein når det universelle gjennom å
skrive om det spesifikke, det personlege. For folk er ikkje folk flest […]. Folk
er ulike kvarandre. Og gjennom å undersøka dette unike kan ein òg få sagt
noko om kva det vil seia å vera i verda.» En ungfole og en gammel traver får
her stå som spesifikke eksempler på dette.
Lina Undrum Mariussen (f. 1980) debuterte med samlingen Finne deg der
inne og hente deg ut, en bok hun mottok Tarjei Vesaas´ debutantpris for. Prisen
i seg selv garanterer ingen (lyrikk)debutant lesere, men er det noe Mariussen
har fått, er det nettopp det. Samlingen er da oppsiktsvekkende antakelig også
kommet i pocketutgave. Grunnen til oppmerksomheten er antakelig ganske
enkelt den at Mariussen skriver åpent og gjenkjennelig – et gjennomgående
ord i mottakelse er «gripende» samtidig som hun har en sterk form- og stilbevissthet.
Det er sykdom som er bokens tema. Et jeg kommer tilbake til barndoms-
Nordisk Tidskrift 3/2012