Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

spansktalende og den norske gruppen først og fremst finner sted på ledernivå, og på
gruppenivå, gjennom felles møter og arrangementer.
Menigheten er nå i ferd med å diskutere hvordan integreringen av den spansktalende og den
norske gruppen kan bedres. Det sies for eksempel at begge grupper må være villige til å gi
noe for å styrke fellesskapet. Det er nedsatt en egen gruppe som skal arbeide ut konkrete
strategier. Det ser imidlertid ikke ut til at målet er å utvide de spansktalendes kontaktflate for
deres egen skyld. Snarere er hensikten å styrke arbeidet for menighetens visjon om vekkelse.
Vi har allerede sett at Claudio og lederne for spanskgruppen ser for seg at latinamerikanerne
skal tilføre nordmennene spontanitet og ”vekkelsesild”, mens nordmenn skal bidra med
stabilitet og dybde. Det beste fra to kulturer skal forenes i arbeidet for menighetens visjon.
I Salemkirken snakkes det en del om ulike kulturer. Både det som er positivt og det som
oppfattes som negativt kan få merkelappen kultur. Det kan være at bruken av kulturbegrepet
er en strategi som er med på å skape harmoni i menigheten. Dersom en oppfatter kultur som
noe mennesker bærer med seg, kan dette kanskje fremme en slags overbærenhet med ”de
andre” der en unnskylder det en ikke forstår eller liker med kultur. I intervjuene kom det fram
at begge parter har måttet jenke og tilpasse seg i forhold til hverandres møteform. Dette blir
ikledd en positiv språkdrakt når menighetens ledere og medlemmer snakker om å berike
hverandre gjennom ulike kulturer. Kulturbegrepet kan imidlertid komme til å låse fast de to
gruppenes oppfatning av hverandre, og tilsløre spenninger som har sin grunn i ulike
pinsekarismatiske møteformer og ledelsesmodeller. Som tidligere nevnt finnes det muligens
spenninger mellom en norsk ledelsesmodell som har sin historiske bakgrunn i en mer
demokratisk styringsmodell, og de latinamerikanske ledernes modell, hvor pastoren har en
mer selvstendig rolle. Når det gjelder møteform ser det ikke ut til at det finnes mange
spenninger i dag. Imidlertid kan forestilinger om latinamerikanere som spontane og nordmenn
som dype legge press på mennesker i retning av å skulle oppfylle slike forventninger Jeg vil
likevel ikke se bort fra at latinamerikanere og nordmenn kan ha noe å lære av hverandre, men
rette søkelyset mot faren for å forenkle som ligger i anvendelsen av kulturbegrepet
Sosial kapital som tilgang til goder gjennom koplingen til Salemkirken.
Det er vanskelig å si noe sikkert om i hvilken grad koplingen til den norske gruppen tilfører
de spansktalende goder. I følge informantene er det i spanskgruppen at latinamerikanerne får
praktisk hjelp og moralsk støtte i hverdagen. Likevel vil jeg peke på noen faktorer som på
102