Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

enevnelsen eldsteråd med for eksempel lederteam Dermed kan de ha kvinner med i menighetens ledelse uten å ta diskusjonen om hvorvidt kvinner kan være eldste. Stubberud Vrabøl (2007: 10, 99) har i sin masteroppgave sett på endringer i synet på kvinnelige eldste og forstandere i norsk pinsebevegelse gjennom hundre år. I den forbindelse gjorde hun en kvalitativ undersøkelse der hun intervjuet seks kvinner og fem menn fra henholdsvis pinsemenigheten Filadelfia, Oslo og Filadelfiakirken i Lyngdal. Blant informantene var det både ledere og alminnelige menighetsmedlemmer. Undersøkelsen viste, ikke overraskende, to hovedstandpunkter. Informantene var enten positive til kvinnelige eldste og forstandere/pastorer, eller de var imot slike ordninger. Begge grupper begrunnet hovedsakelig sitt standpunkt i bibelske tekster. Et interessant funn i denne undersøkelsen var at enkelte informanter som i prinsipp var positive til kvinner i pastorrollen, ga uttrykk for at de emosjonelt sett ikke var klare for en kvinnelig hovedpastor. De trengte tid til å venne seg til tanken. Disse informantene mente at også andre pinsevenner kunne ha slike emosjonelle motforestillinger. (Stubberud Vrabøl 2007: 98-99). Dette viser at det blant pinsevenner knytter seg mange forestillinger og forventninger til hva en pastor skal være. Det kan være forestillinger om en farsfigur; en slags åndelig far, men det kan også ganske enkelt dreie seg om at en ikke har sett og opplevd kvinnelige pastorer. Tanken på en kvinne i denne rollen er derfor fremmed. Videre kan det være at enkelte menn har motforestillinger mot kvinnelige pastorer fordi de ikke ønsker å stå under kvinnelig ledelse. Slik følelsesmessig motvilje kan muligens bidra til å opprettholde det såkalte glasstaket i forhold til kvinner som ønsker å gå inn i en pastorrolle. På den annen side finnes det i pinsebevegelsen en tendens til å være pragmatisk som kan komme kvinner til gode. Flere av dem om argumenterer for kvinner i pastor- og eldsterollen (Hoaas og Tegnander 1984, Eldsterådet 2007) anvender funksjonelle begrunnelser i tillegg til de mer teologiske. De peker på kvinner som har fungert tilsynelatende godt i lederposisjoner og slutter fra slike eksempler at Gud kan utpeke kvinner til å lede. I den grad det går an å sammenlikne funn fra Hoaas og Stubberud Vrabøls undersøkelser kan det se ut til at en viss stagnasjon har funnet sted når det gjelder synet på kvinner i eldsterådet. Hoaas fant i 1881 at flertallet av de unge sa ja til kvinnelige eldste. Han antok derfor at tiden ville arbeide til fordel for kvinnene. I Stubberud Vrabøls undersøkelse ser det ut til at lite har endret seg 26 år senere. Fortsatt er det en gruppe som er negative til kvinner i eldsterådet. 70
Trolig har skrivet fra Hedmarktoppen, Gilbrants bok, og Predikantkonferansens avstemning i 1995 sådd tvil angående kvinners rett til deltakelse i eldsterådet. Det bør likevel påpekes at Stubberud Vrabels undersøkelse er en liten, kvalitativ undersøkelse som en ikke kan generalisere ut fra. Et forhold som kan komme til å få betydning er at Filadelfia, Oslo våren 2007 vedtok å gi kvinner adgang til alle funksjoner i menigheten, inkludert eldsterådet, på lik linje med menn (Mentzoni 2007: 151). Vedtaket baserer seg på et læredokument som eldsterådet har utarbeidet. Her gis det blant annet teologiske og funksjonelle begrunnelser for å åpne alle funksjoner i menigheten for kvinner (Eldsterådet 2007). En kan ikke la være å undre seg over hvor langsomt prosessen fram mot aksept av kvinnelige ledere har gått, både i Filadelfia, Oslo og i pinsemenighetene i Norge generelt. Likevel er det gledelig at det nå har blitt utarbeidet et læredokument i Filadelfia, Oslo som åpner for kvinnene. Selv om ledelsen i denne menigheten har frasagt seg sin rolle som pinsebevegelsens uformelle lederskap, er det mulig at en del pinsemenigheter fortsatt ser til den gamle ”modermenigheten” når viktige beslutninger blir fattet. Kanskje vil noen følge Filadelfias eksempel. Dette kapittelet har til nå fokusert mye på pinsebevegelsens syn og praksis med hensyn til kvinnelige eldste og pastorer. Vi har sett at kvinner har hatt begrenset adgang til disse to posisjonene. Med et ensidig fokus på disse posisjonene kan en komme til å overse at kvinner faktisk har hatt utfoldelsesmuligheter i pinsemenighetene selv om de har vært avskåret fra formell makt. Kvinner har til alle tider kunnet be, synge, profetere, tale i tunger og avlegge vitnesbyrd i pinsemenighetene. Her kan vi se paralleller til de uformelle maktposisjonene i bedehusmiljøene som Seland (2002) har pekt på. Dette stemmer også overens med funn fra den amerikanske antropologen Brenda Brashers (1998) etnografiske studie av konservative kristne kvinner. Brasher har vist hvordan kvinnene i to fundamentalistiske menigheter i Florida utfolder sine evner og oppnår en betydelig grad av makt og innflytelse, til tross for at menighetene er strukturert omkring mannlig lederskap og kvinnelig underordning. Selv om menighetene i Brashers studie læremessig er beslektet med pinsebevegelsen, er det interessante forskjeller mellom disse amerikanske menighetene og norske pinsemenigheter. Brasher (1998: 12) avdekket det hun kalte ”en hellig vegg” mellom kjønnene i de fundamentalistiske menighetene. Det var strikte regler for hva kvinner og menn kunne gjøre. Ledelse av menighetene var forbeholdt menn, og kvinner kunne ikke preke i møtene. Derimot 71
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16:
I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18:
Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118: For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120: Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?