Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

med høyere utdannelse. Noen har kun bodd i Norge i to år, andre vært her i over 20. Noen snakker godt norsk, andre har begrensede språkferdigheter. Noen har små barn, andre har voksne barn. Noen har en bakgrunn som katolikker, andre har vokst opp i en pinsemenighet. Det er mange barnefamilier, det er også en del enslige eller separerte. Gruppen er altså relativt variert, men forenes av en pentekostal tro, felles språk og felles kulturbakgrunn. Gruppen har en liten overvekt av kvinner. Et overraskende trekk var at kvinnene later til å være bedre utdannet enn mennene. I følge Foley og Hoge kan det være en fordel for minoritetsgrupper at de har en variert sosioøkonomisk bakgrunn. Med en større yrkesmessig bredde skal det kunne følge en rikere informasjon om muligheter på arbeidsmarkedet. Dette synes ikke å være så relevant for spanskgruppen ettersom en del medlemmer med høyere utdanning strevde med å finne relevant arbeid. Videre hadde disse yrker som krevde profesjonsutdanning. Likevel tyder intervjuene på at nye immigranter får hjelp til å komme seg i arbeid. Hva karakteriserer de spansktalende religiøse identitet? Spanskgruppen preges av en pentekostal tro med vekt på forventninger om Guds hjelp og åndens ledelse i hverdagen. Det finnes sterke normer om kristen glede og frihet i gruppen. Informantene forteller likevel om ensomhet og frustrasjoner. Likeledes finnes det forventninger om at de spansktalende skal være spontane bærere og formidlere av vekkelse. Generelt er dette både spanskgruppens forståelse av seg selv og menighetens forståelse av gruppen. Likevel finnes det selvsagt individer i gruppen som er mer tilbaketrukkede og sjenerte. Kanskje kan disse normene og forventningene stille uforholdsmessige krav til deltakerne? Imidlertid er det klart at deltakelse i gruppen oppleves som et gode. Jeg har pekt på at det i pinsebevegelsen finnes en norm om å være glad fri og åpen for den hellige Ånd. I Salemkirken kom dette til uttrykk gjennom enkelte halleluja- tilrop og gjennom noe som så ut som spontan bønn. I dette kapittelet har jeg drøftet muligheten av at denne tilsynelatende spontaniteten i virkeligheten dreier seg om å bevere en tradisjon som er i pakt med pinsevennenes identitet. Salemkirken ser ut til å ha et håp om at de spansktalene skal kunne bidra til den. Er det slik at deltakerne i den spansktalende gruppen oppfatter seg selv som misjonærer? Svaret på dette spørsmålet må bli et klart ja. Misjonsaspektet framstår som en svært viktig del 96
av spanskgruppens selvidentifikasjon. For det første fremheves misjonering som en av gruppens viktigste oppgaver, spesielt misjonering rettet mot andre latinamerikanere i Oslo. For det andre deltar mange spansktalende i ulike misjonerende og evangeliserende aktiviteter. For det tredje forkynner Navarro at Gud har en hensikt med at latinamerikanerne er i Norge, nemlig at de skal bringe videre vekkelsesilden fra Latin-Amerika.. Dermed støtter denne undersøkelsen Fjermstad (2006), Hanciles (2003) og Ukah (2005) har vist hvordan immigranter fra den tredje verden identifiserer seg med misjonærrollen. Hva sier de spansktalende at gruppen betyr for dem? Intervjuene viser at fellesskapet i spanskgruppen blir en uvurderlig støtte for de fleste deltakerne. De nevner selv språk, kultur, mat og mentalitet som viktige faktorer. Å ha et fellesskap hvor en kan føle seg vel og bli møtt med forståelse ser ut til å gi en god ballast i hverdagslivet. Her støtter undersøkelsen helt klart andre studier (Ebaugh og Chafetz 2000; Jacobsen 2002; Munzoul 2005; Predelli 2003; Vogt 2000; Warner og Wittner 1998) som peker på at religiøse immigrantfellesskap styrker medlemmenes identitet og tilhørighet. De spansktalende legger også stor vekt på den religiøse siden ved fellesskapet. Forkynnelsen fremheves som viktig. Det å kunne høre forkynnelse på spansk er en vesentlig motivasjonsfaktor for å komme til spanskgruppens møter. Hva sier de spansktalende at troen betyr for dem? Flere informanter bekrefter at troen, eller Gud ble viktig for dem i migrasjonskonteksten. Noen har funnet tilbake til troen etter at de immigrerte. Andre henter styrke i troen på at Gud er med dem og hjelper dem i hverdagen. Også her støtter undersøkelsen tidligere forskning, som peker på religionens betydning for immigranter (Ebaugh og Chafetz 2000; Jacobsen 2002; Munzoul 2005; Predelli 2003; Warner og Wittner 1998: Østberg 2003). Noen informanter som har konvertert fra katolsk tro sier dessuten at de føler mer nærhet til Gud. 97
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16:
I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18:
Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20:
å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22:
Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24:
individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26:
Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28:
3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30:
hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32:
Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34:
samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36:
fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38:
hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40:
Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42:
4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44:
På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118: For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120: Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122: Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124: den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126: fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128: Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130: Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132: Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134: INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135: 135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?