Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
gitte relasjoner mell<strong>om</strong> mennesker. Den kan ikke være lokalisert i indivi<strong>de</strong>r. Sosial kapital<br />
kan bestå av forpliktelser, forventninger og tillit mell<strong>om</strong> indivi<strong>de</strong>r, eller i et miljø. Også<br />
normer og sanksjoner s<strong>om</strong> utøver et visst press på indivi<strong>de</strong>t i positiv retning, kan være en<br />
form for sosial kapital. I følge Coleman finner vi sosial kapital i frivillige organisasjoner fordi<br />
disse ofte produserer forpliktelser, forventninger og tillit. For disse to sosiologene er sosial<br />
kapital noe s<strong>om</strong> finnes i nettverkene hvor indivi<strong>de</strong>r <strong>de</strong>ltar i (Furseth Un<strong>de</strong>r utgivelse).<br />
I følge <strong>de</strong>n amerikanske statsviteren Robert Putnam (2000: 20) har sosial kapital bå<strong>de</strong> en<br />
kollektiv og individuell si<strong>de</strong>. Sosial kapital kan for <strong>de</strong>t første være si<strong>de</strong>r ved sosiale relasjoner,<br />
beståen<strong>de</strong> av tillit, normer og nettverk. Disse faktorene bidrar til å un<strong>de</strong>rstøtte samarbeid og<br />
samhandling mell<strong>om</strong> mennesker og forbedrer <strong>de</strong>rved effektiviteten i samfunnet (Putnam<br />
1993: 167). For <strong>de</strong>t andre kan sosial kapital være noe indivi<strong>de</strong>t bærer med seg i form av<br />
normer <strong>om</strong> gjensidighet, og <strong>de</strong>t Putnam kaller ”generalisert sosial tillit”. Slik tillit genereres i<br />
følge Putnam i ”ansikt-til-ansikt-relasjoner”, s<strong>om</strong> for eksempel når mennesker samarbei<strong>de</strong>r<br />
mot felles mål i frivillige foreninger og organisasjoner. Den tillit s<strong>om</strong> da genereres, danner<br />
grunnlag for samarbeid og samhandling på nye <strong>om</strong>rå<strong>de</strong>r, hev<strong>de</strong>r Putnam. I <strong>de</strong>nne prosessen<br />
vil indivi<strong>de</strong>ts interesse for fellesskapet øke og <strong>de</strong>rmed vitalisere og trygge <strong>de</strong>mokratiet, bå<strong>de</strong><br />
gjenn<strong>om</strong> medlemmenes engasjement i samfunnet og fordi tilliten antas overført til<br />
styresmaktene. Botemid<strong>de</strong>let for et samfunn med oppløsningsten<strong>de</strong>nser ser altså ut til å ligge i<br />
frivillighetssektoren, <strong>de</strong>rs<strong>om</strong> vi følger Putnams teorier (Smidt 2003: 5-7).<br />
Putnam (2000: 22) skiller mell<strong>om</strong> to typer sosial kapital, nemlig ”bonding”, eller<br />
sammenbin<strong>de</strong>n<strong>de</strong> kapital og ”bridging”, eller brobyggen<strong>de</strong> kapital. Grupper og foreninger er<br />
s<strong>om</strong> regel sammenbin<strong>de</strong>n<strong>de</strong> på noen <strong>om</strong>rå<strong>de</strong>r og brobyggen<strong>de</strong> på andre. Putnam tenker seg at<br />
sammenbin<strong>de</strong>n<strong>de</strong> sosial kapital bidrar til gjensidighet og solidaritet innad i et fellesskap, men<br />
erkjenner at slik sammenbin<strong>de</strong>n<strong>de</strong> kapital også kan ha negative virkninger <strong>de</strong>rs<strong>om</strong> <strong>de</strong>n le<strong>de</strong>r<br />
til fiendtlighet overfor utenforståen<strong>de</strong>. Den kan da bli eksklu<strong>de</strong>ren<strong>de</strong>. Brobyggen<strong>de</strong> kapital<br />
<strong>de</strong>rimot, oppretter koplinger mell<strong>om</strong> grupper s<strong>om</strong> er ulike, slik at <strong>de</strong>ltakerne får tilgang til<br />
eksterne ressurser og informasjon. Slik sosial kapital bidrar også til spredning av informasjon.<br />
Den er vi<strong>de</strong>re inklu<strong>de</strong>ren<strong>de</strong> i sin natur, og skal kunne ”generere bre<strong>de</strong>re i<strong>de</strong>ntiteter og<br />
gjensidighet” (Putnam 2000: 22-23).<br />
I en un<strong>de</strong>rsøkelse s<strong>om</strong> så på politisk mobilisering av etniske minoriteter i Norge har Jon<br />
Rogstad pekt på skilna<strong>de</strong>n mell<strong>om</strong> horisontal og vertikal tillit. Horisontal tillit er tillit mell<strong>om</strong><br />
22