Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

tradisjonelt har vært knyttet til henholdsvis mann og kvinne. Det som er uventet er heller at Barratt vil gi kvinner større rom. Allerede ved grunnleggelsen i 1916 stadfestet Barratt visse rettigheter for kvinner. De kunne tale til oppbyggelse for menigheten og forkynne for de uomvendte, de kunne undervise om ”Guds vei” og ansettes som menighetens tjenerinner. Hoaas beskriver tjenerrollen som en praktisk funksjon underordnet eldsterådet. Mens tjenerinnene i Barratts menighet hadde en relativt aktiv og sentral rolle hvor de hadde adgang til menighetens styre (Hoaas 1981: 67; Hoaas og Tegnander 1984: 29-30), er tjenerrollen i dag nærme borte i følge Stubberud Vrabel (2007). I Barratts tid var menigheten i Møllergaten 38 (senere Filadelfia, Oslo) ordnet slik at den hadde både styre og eldsteråd. Endelige vedtak skulle fattes på menighetsmøtet der alle medlemmene hadde stemmerett. Denne ordningen innebar at også alle kvinner i menigheten hadde stemmerett. Det ble avholdt menighetsmøte så ofte som en gang per uke (Hoaas 1981: 46). Denne kongregasjonalistiske og langt på vei demokratiske modellen ble den rådende styringsformen i norsk pinsebevegelse. Gjennom deltakelse i styret og i menighetsmøtet hadde kvinnene i menigheten på Barratts tid dermed større innflytelse over beslutningsprosesser enn de fikk senere. Barratt forbeholdt likevel eldsterådet og pastorrollen for menn. Stubberud Vrabel (2007: 39) hevder at når Barratt ikke åpnet for kvinnelige eldste så var det til syvende og sist fordi Bibelen ikke nevner kvinner i denne posisjonen. Han kunne ikke være det pinsevennene kaller ubibelsk. Jeg er enig med Stubberud Vrabel et stykke på vei. Likevel tør jeg påstå at det kan ha vært en ambivalens hos Barratt selv som har holdt ham tilbake. Han viser som tidligere nevnt til en ”en skjult følelse om mannens førerstilling”. Her bruker han ikke bibelen, men peker på menneskelige følelser. Det kan derfor være slik at Barratt står i et spenningsfelt mellom for det første: utviklingen i samfunnet og hans egen fornuft som støtter denne, for det andre: bibelske tekster som gir mannen forrang som leder og for det tredje: egne følelser. Det interessante er at Stubberud Vrabels (2007: 98-99) har vist at følelser knyttet til kjønn og lederposisjoner kan stå i veien for kvinnelige ledere i pinsebevegelsen også i 2007. Dette kommer vi tilbake til senere i kapittelet. 66
6.3 Tradisjonelle kjønnsroller overtar Etter Barratts bortgang i 1940 opphørte ordningen med kvinner i styret i Filadelfia i Oslo, og etter hvert ble styrefunksjonen tillagt eldsterådet. På 50-tallet tolkes Bibelens underordningstekster dit hen at kvinner ikke skal bestemme over menn. En konsekvens av dette blir at kvinner ikke kan ha noen lederverv. I stedet tillegges kvinner særlige omsorgsevner og omsorgsoppgaver i hjemmet og i menigheten. Pinsepredikantene Martin Ski og Ivar Trannum representerer dette tankesettet (Hoaas 1984: 24-25). Igjen er det på sin plass å minne om at pinsebevegelsen ikke er upåvirket av samtiden. Dette er tiden da den hjemmeværende husmoren for mange blir kvinneidealet i Norge. Arbeiderbevegelsens kvinner så det som en fordel å slippe unna tungt slit i yrkeslivet. Regjeringen la opp til at det skulle være mulig å forsørge en familie på mannes inntekt. En hjemmeværende kone ble derfor tegn på økt status. Pinsebevegelsen rekrutterte stort sett fra arbeiderbevegelsen den første tiden, dermed kan samfunnsmessige forholdene ha vært med på å dreie bibeltolkningen i retning av en opphøyelse av kvinnen som mor og hustru og en nedtoning av hennes rolle i samfunnet og i menigheten. Slike holdninger har trolig medført en passivisering av kvinner i forhold til forkynneroppgaver. Hoaas bemerker at kvinners forkynnelse og arbeid stadig var omtalt i pinsevennenes tidsskrifter den første tide. Dette stilles opp som en kontrast til forholdene på 1980-tallet. Da var de fleste kvinner i norske pinsemenigheter engasjert i arbeidsoppgaver hvor de ikke hadde formell innflytelse på beslutningsprosessene (Hoaas og Tegnander 1984: 15-17, 28). Samtidig kan vi også her se visse paralleller mellom Hauge-bevegelsen og pinsebevegelsen. I begge bevegelser skyves kvinnene tilbake til hjemmet når lederen dør og bevegelsen formaliseres. Trolig er det slik at mennene generelt sett har ønsket å beholde maktposisjonene for seg selv., noe de også sørger for så snart anledningen byr seg. Hoaas (1981: 61) hevder at pinsemenighetene har beveget seg i retning av en presbytersk organisasjonsstruktur der eldsterådet tar beslutninger, framfor kongregasjonalistisk form der menigheten tar beslutninger. Han peker på en ideologi og praksis hvor menighetsmøtet i stor grad bare vedtar det eldsterådet innstiller. Denne ordningen gir eldsterådet mer makt, men svekker kvinners innflytelse så lenge kvinner ikke har adgang til eldsterådet. Med en ordning der menighetsmøtet har større makt vil derimot kvinners innflytelse øke, ettersom kvinnene utgjør majoriteten i de fleste pinsemenighetene. Omkring 2/3 av medlemmene er som oftest kvinner (Hoaas og Tegnander 1984: 14). 67
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16: I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118:
For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?