Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke å isolere menigheten og spanskgruppen fra omverdenen
og har satt i gang en del tiltak å skape kontakt med nærmiljøet. Det dreier seg om utleie av
møtelokaler, kafé på kirketrappa, ungdomsklubb for Grünerløkka, og diverse ”goodwill”-
aksjoner i nabolaget. Noen av de spansktalende har vært involvert i slike tiltak. Det vil derfor
ikke være riktig å beskrive Salemkirken og spanskgruppen som et isolert miljø. Særlig
gjennom ungdomsklubben har de en stor kontaktflate.
Ligger det uttalte visjoner og mål bak disse tiltakene i forhold til samfunnet? Salemkirken har
en visjon som lyder ”en menighet med Jesus i sentrum og med hjerte for verden” I dette ligger
det først og fremst at Salemkirkens og spanskgruppens mål med utadrettede aktiviteter er å
”frelse” mennesker og ”kristne” samfunnet. Informantene kjente til visjonen og kjente seg helt
klar forpliktet på den. De fleste pekte på evangelisering som en av de viktigste oppgavene til
spanskgruppen. Flere var også involvert i gateevangelisering og noen drev bevisst
nettverksevangelisering.
Pinsebevegelsens teologi medfører noen prioriteringer som gjør at sosialt arbeid og
samfunnsengasjement kommer i annen rekke, etter misjonerende arbeid. I Norge kan denne
teologien spille sammen med tanken om at menneskers velferd først og fremst er statens
anliggende, mens menigheten skal møte religiøse behov. Det bør likevel påpekes at
Salemkirkens og spanskgruppens internasjonale misjonsvirksomhet også innebærer et
samfunnsengasjement i form av forskjellig bistandsarbeid.
De spansktalende blir ikke oppfordret til politisk arbeid eller foreningsvirksomhet. I følge
Navarro er menigheten positive til kristne politikere, men de kjemper ikke politisk for
innvandreres rettigheter. Derimot oppfordres de spansktalende til å være takknemlige overfor
det norske samfunnet, og å arbeide framfor å motta stønader. Dette ble gjenspeilet i noen
intervjuer ved at informantene ønsket å vise at innvandrere kan arbeide og skjøtte seg og være
til ”velsignelse”. Flere mente også at det norske samfunnet var et godt samfunn for barna
deres å vokse opp i. Samfunnet representerer altså på den ene siden et gode for de
spansktalende. Her kan de arbeide og bygge en framtid for seg og sine barn. På den andre
siden er samfunnet ”verden” som trenger å frelses. I Salemkirken og spanskgruppen benyttes
dikotomier av typen frelst/ ufrelst og Guds rike/verden. Slike dikotomier kan virke
ekskluderende og skape avstand til mennesker utenfor menigheten og bli en form for negativ
sosial kapital.
121