Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Spanskgruppen er ikke bare voksne folk - barna også! Foreldrene kan prøve å få med barna
slik at de kan lære hvordan det kristne livet er. Hvordan er det de kristen skal oppføre seg ....
Da jeg kom hit til Norge merket jeg at det manglet søndagsskolelærere i spanskgruppen, så jeg
snakket med pastoren og sa: kanskje jeg kan begynne å jobbe med barn?
På spørsmål om hun hadde hatt denne oppgaven hele tiden svarte hun: ”Ja, det er kjempefint!
... Jeg synes det er Guds gave til meg”. Hun bekreftet videre at hun ønsker å fortsette med
denne oppgaven. Disse uttalelsene viser at den kvinnelige søndagsskolelæreren finner det
meningsfullt og viktig å undervis barn i kristen tro. I tillegg trives hun med oppgaven.
Selv om kvinner og menn delte på en del oppgaver som kjøkkentjeneste og evangelisering
tyder undersøkelsen på at kvinnene i spanskgruppen for det meste går inn i nokså tradisjonelle
kvinneroller. Kvinnene er for det første de mest emosjonelle. For det andre er de mer
interessert i barnearbeid og bønn enn de mannlige deltakerne i spanskgruppen. Videre er noen
kvinner engasjert i å lede sangen i møtene (riktignok med hjelp av mannlige musikere).
Innenfor disse rollene er det imidlertid muligheter for personlig utfoldelse. Både bønnene og
sangene kan fungere som ”prekestoler” hvorfra kvinner formidler sine religiøse tanker og
følelser. I søndagsskolen er kvinnene med på å legge et grunnlag for framtidige medlemmer i
pinsemenigheten. Kvinnene sier at de opplever disse oppgavene som viktige og givende
6.6 Oppsummering
I dette kapittelet har vi sett på kvinnenes rolle i norsk pinsebevegelse i et historisk perspektiv.
Vi har sett at kvinnelige forkynnere og ledere har vært et omstridt tema i bevegelsen fra
begynnelsen av. Holdningene til kvinners roller har til dels gjenspeilet tradisjoner og
strømninger i samfunnet ellers. For eksempel har vi sett hvordan bevegelsens grunnlegger
Barratt, trolig var påvirket av arbeiderbevegelsen og kvinnerettsbevegelsen når han
argumenterte for at kvinners evner i større grad skulle anvendes i menighetene. På samme
måte er det rimelig å anta at pinsebevegelsen var influert av i 50-årenenes husmorideal når
den i etterkrigstiden hyllet kvinnen som mor og omsorgsperson. Samtidig har vi også sett at
Flere undersøkelser (Furseth 1999, 2001) viser hvordan kvinner mister innflytelse når
vekkelsesbevegelser formaliseres fordi menn overtar og monopoliserer lederposisjonene.
Trolig skjedde dette også i pinsebevegelsen etter Barratts bortgang.
Likevel har ikke pinsebevegelsens kvinner blitt helt passivisert. Tvert imot har de vært aktive
på mange områder i menigheten. Men aktiviteten har for det meste foregått på tradisjonelle
kvinnelige domener som omsorg for barn, unge og game, praktiske oppgaver knyttet til
matlaging, renhold og liknende, eller musikalske aktiviteter. Her har de imidlertid ikke hatt
77