Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

I disse dager står organisering av bevegelsen til debatt i egne rekker. Uansett synspunkter på disse spørsmålene finnes det i dag et utstrakt samarbeid omkring en rekke felles For å synliggjøre hvilke nettverk Salemkirken er en del av skal jeg i det følgende gi en oversikt over disse strukturene. Alle opplysninger om struktur og organisering i pinsebevegelsen er hentet fra Pinsebevegelsen 2008 dersom ikke annet er oppgitt. Predikantkonferansen Predikantkonferansen ble opprettet på 70-tallet og er en årlig konferanse for forkynnere og ledere i pinsebevegelsen. Konferansen samler i dag ca 600 deltakere. På konferansen drøftes aktuelle saker, det holdes avstemninger og det velges kandidater til ulike råd og utvalg, samarbeidsorganer og felleskristne fora. Menighetene sender delegater til konferansen (men dette er frivillig), og kan på forhånd legge fram forslag til saker og innstillinger til Valg- og Forslagskomiteen. Ved valg og avstemminger vektes stemmene i henhold til størrelsen på menighetene. Vedtak fra konferansen er ikke bindende for menighetene, men fungerer som råd og henstillinger. Konferansen består også av møter med undervisning og forkynnelse til inspirasjon for ledere. Det er altså slik at Salemkirken og spanskgruppen har mulighet til å delta og i pinsebevegelsens beslutningsprosesser gjennom predikantkonferansen. Figur 1. nasjonale råd i den norske pinsebevegelsen. 52
Figuren overfor beskriver organiseringen slik den ser ut i dag. Pinsebevegelsens Forkynner fellesskap (PFF), De norske Pinsemenigheters ytremisjon (PYM), Pinsebevegelsens Barne- og Ungdomsutvalg (PBU), og de andre misjonstiltakene ligger ikke direkte under predikantkonferansen, sier en kontaktperson for lederrådet. Andre fellestiltak ligger også utenom. De har sine egne årsmøter og innkaller de tillitsvalgte fra pinsebevegelsens menigheter til å delta der. Dette demonstrerer hvor løst organisert norsk pinsebevegelse er. Lederrådet, PLR I 1998 ble Kontaktutvalget for pinsebevegelsen i Norge, nå kalt Lederrådet (PLR) opprettet. Inntil da kan det sies at det eksisterte et uformelt lederskap basert på tradisjonen fra Barratts tid, bestående av forstander og ledere i Filadelfia i Oslo (Bartelme 2007: 103-104). Lederrådets oppgaver består i å representere bevegelsen utad, forberede og lede den årlige Predikantkonferansen og være et kontaktpunkt for myndighetene. (Mentzoni 2007: 149). For tiden sitter det fire menn og en kvinne pluss to mannlige vararepresentanter i Lederrådet. Medlemmene sitter for fire år av gangen og velges av predikantkonferansen. Tilsynsrådet, Etisk råd og Synzygus Tilsynsrådet kan bistå dersom det oppstår konflikter innad i menighetene eller i forhold til forkynnere og ledere. Dersom ledere og forkynnere har vært involvert i seksuelle overgrep eller har utvist annen moralsk og etisk svikt, skal Etisk råd bistå. Rådet skal blant annet sørge for faglig oppfølging av den overgrepsutsatte. For å møte behovet for veiledning og sjelesorg blant ansatte i bevegelsen er det opprettet et kontor for sjelesorg ved navn ”Synzygus”. Dette er også et tilbud til ansatte i andre frimenigheter. Valg og Forslagskomiteen Denne komiteen består av tre medlemmer og velges av predikantkonferansen for to år om gangen. Komiteen foreslår hvem Predikantkonferansen. skal velge til de ulike felles råd og utvalg, samt representanter til samarbeidsorganer og felleskirkelige forum. Pinsebevegelsens Sentralregistrering av gaver med skattefritak (PSGS) Dette rådet har blitt opprettet for å imøtekomme myndighetenes krav og for å hjelpe menighetene administrativt. Her samles og videreformidles rapporteringen av gaver for menighetene i henhold til skattedirektoratets bestemmelser. Lederrådet er PSGSs årsmøte. 53
Page 1 and 2: En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6: 1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8: 2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10: og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12: for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14: de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16: I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104:
forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106:
latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108:
murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110:
8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112:
var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114:
utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116:
Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118:
For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?