Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Sterke og svake sider ved oppgaven
Under arbeidet med studien var det særlig to utfordringer jeg hadde. Den første var språket.
Ettersom jeg ikke snakker spansk, og nesten ingen av de spansktalende snakker engelsk, måtte
vi prøve å forstå hverandre på norsk. Informantenes språkkunnskaper varierte en del. Noen
ble ganske repeterende fordi ordforrådet var begrenset., noe som kan svekke kvaliteten på
dataene. Av og til manglet jeg tolk. Jeg har derfor trolig gått glipp av en del informasjon.
Den andre store utfordringen var min egen bakgrunn fra pinsebevegelsen. Jeg kan ha oversett
forhold som andre ville observert, fordi de var så opplagte for meg at jeg ikke har sett behovet
for å tydeliggjøre dem, eller fordi jeg ble ”hjemmeblind”. Likevel var trolig min bakgrunn
med på å gi meg rask tilgang til felten. Selv om jeg ikke sa noe direkte om min bakgrunn fra
pinse- karismatiske sammenhenger, merket antakelig spanskgruppen at jeg ikke var fremmed
for et slikt miljø. En tredje svakhet ved oppgaven er størrelsen på undersøkelsen.. Dette har
vært et studentprosjekt der feltarbeidet ble gjennomført over en periode på fem måneder. I
løpet av denne tiden intervjuet jeg sju deltakere i spanskgruppen og tre ledere i gruppen og
menigheten. En av lederne tilhørte den etnisk norske delen av menigheten Det hadde vært
nyttig å være i menigheten en lengre periode, både for å observere, og for å gjøre flere
intervjuer. Blant annet hadde det vært en fordel å intervjue flere fra den norske gruppen
angående kontakten mellom spanskgruppen og hovedmenighen. Dette ble imidlertid for
omfattende for denne studien.
De fleste informantene svarte umiddelbart ja til å la seg intervjue. To personer sa nei, og det
var mitt inntrykk at disse var usikre på om de ville klare intervjuet og ”svare riktig”.
Informantene ble valgt ut etter den så kalte snøballmetoden der jeg ba om et intervju etter
hver som jeg kom i kontakt med deltakerne. Det er mulig at de jeg raskt fikk kontakt med
tilhørte den mest ressurssterke og velintegrerte delen av spanskgruppen. Som vi har sett var
det blant annet flere av informantene som hadde høyere utdannelse. Til dette vil jeg påpeke at
språkferdighetene tross alt var varierende blant informantene. Det sammen var graden av
kontakt med Salemkirken og det norske samfunnet. Informantene utgjorde derfor ikke en helt
ensartet gruppe med hensyn til integrering. I tillegg til intervjuene har jeg også pratet mer
uformelt med deltakere både fra spanskgruppen og den norske delen av menigheten. Jeg
mener derfor at datamaterialet representerer en viss bredde av informasjon. Styrken til denne
undersøkelsen er nok likevel først og fremst at den setter fokus på et felt som nesten ikke har
vært berørt i den norske migrasjonsforskningen, nemlig de kristne innvandrerne og
124