Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

De øvrige informantene hadde enten vært aktive pinsevenner/evangeliske kristne i sine
hjemland eller de hadde vokst opp innen pinsebevegelsen uten selv å bli religiøse/troende. To
informanter kom til tro etter at medlemmer av spanskgruppen hadde evangelisert for dem. Det
var også slik de ble rekruttert til gruppen. En informant fikk kjennskap til gruppen gjennom å
lese en møteannonse på kirkedøren. De andre kom i kontakt med gruppen gjennom
nettverksrekruttering. De fleste informantene deltok regelmessig på de spansktalende møtene.
Et par informanter oppga at de også deltok regelmessig på møter i den norske gruppen fordi
de vil høre pastoren preke eller for å ha kontakt med etniske nordmenn. En gang i måneden
ble det arrangert et møte som kaltes ”Celebration”, der hensikten var å samle allee grupper i
menigheten. Noen av informantene valgte å ikke delta på disse møtene. De begrunnet dette
med en travel hverdag. Imidlertid rapporterte lederne om økt oppslutning blant de
spansktalende på Celebration.
7.3 Møte med menigheten
For å gi leseren et inntrykk av møtene i Salemkirken skal jeg nå fortelle om mitt første møte
med menigheten og de spansktalende. Det er lørdag kveld i oktober måned høsten 2006 og jeg
skal være med på Celebration. Jeg ankommer Grünerløkka med trikk nr 11 og spør meg fram
til Sannergaten. Jeg passerer skotøymagasinet på hjørnet mellom Sannergaten og Toftes gate
og ser den røde teglsteinsbygningen foran meg. Et slags tårn rager på det ene hjørnet og får
den til å minne litt om en arbeidskirke. I det jeg tar de få trappetrinnene opp til det enkle
inngangspartiet undrer jeg spent på hva jeg kommer til å møte i kveld.
Det viser seg at jeg har møtt opp en time for tidlig. Jeg setter meg i sofakroken og får servert
kaffe mens en ung mann forteller meg litt om menigheten. Den vennelige mottakelsen gjør at
jeg slapper av og tenker at dette skal gå greit. Etter en stund kommer det en eldre mann inn i
kafeen. Han hilser smilende, tar meg i hånden og ønsker velkommen. Vi småprater litt, så
spør han hvordan jeg har det med Jesus. Jeg blir nokså paff over å få en så direkte og
personlig henvendelse, men etter å ha forsikret om at det er i orden med troen slipper jeg
heldigvis flere nærgående spørsmål.
Klokken nærmer seg 18.00 og møtet skal begynne. Jeg finner veien gjennom glassdøren inn i
Møtesalen. Her står stolrader trukket i blått på begge sider av den teppebelagte midtgangen.
Gulvet er kledd med parkett og veggene er i rød teglstein med innslag av hvit murpuss og
lakkert furupanel. Det er høyt under taket og store lysekroner sprer et gyllent lys over
83