Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

utenom Salemkirken. Noen benytter stemmeretten, men det ser ut til at interessen for politikk
er liten. Det vil likevel ikke være riktig å si at gruppen bare er innadvendt. Tvert imot har den
ambisjoner om å påvirke samfunnet rundt seg, men det skal skje gjennom en kristning av
samfunnet der virkemiddelet er personlig evangelisering. Her sammenfaller funn fra denne
studien med Foley og Hoge (2007) som sier at konservative menigheter, i motsetning til mer
”mainstream” menigheter, er mindre fokusert på sosiale behov og mer rettet mot misjonering.
I tillegg finnes det i Salemkirken en tanke som forsterker denne tendensen, nemlig at staten
møter menneskers materielle behov, slik at menigheten kan konsentrere seg om de mer
immaterielle
Språkkunnskaper er viktige for at innvandrere skal kunne avansere i yrkeslivet, men hvis
kontakten med andre spansktalende blir viktigst, kan det være at spanskgruppens medlemmer
ikke ser noen grunn til å forbedre sine norskkunnskaper. Dersom det finnes få incitamenter til
forbedring av språkkunnskapene kan mennesker bli gående i lavtlønnede yrker, hvor språk
ikke er så viktig. Det kan være at fokuset på evangelisering rettet mot latinamerikanere
indirekte hindrer tilegnelsen av norsk språk fordi en ikke trenger norsk i kommunikasjonen
med andre spansktalende. Et hovedinntrykket fra denne undersøkelsen er likevel at
medlemmene ser ut til å gjøre selvstendige disponeringer av sine ressurser i forhold til
spanskgruppens mål og visjoner. Videre ser det ut til at deltakere evner å balansere personlige
og yrkesmessige mål med arbeid i menigheten og gruppen. Noen deltakere vil nok ha en
relativt begrenset kontaktflate, men andre har bevisst gått inn for å ha kontakter utenom
gruppen. I første omgang kan det derfor se ut til at gruppen er relativt isolert, men ved
nærmere ettersyn viser det deg at bildet er mer variert.
Mange informanter drømmer om å returnere til opprinnelseslandet senere i livet. Noen har
imidlertid innsett at det ikke er realistisk. De føler seg likevel dratt mellom to kulturer. De
fleste har noe kontakt med en menighet på hjemstedet, men denne kontakten har ingen
nevneverdig innflytelse på spanskgruppen. Informantene reiser ikke så ofte til hjemlandet som
de kunne ønske. Til det er reisen for lang og for dyr. Derfor er det en utfordring for gruppen å
ta vare på det de oppfatter som latinamerikansk spontanitet og vekkelsesild. Denne gruppen
består ikke av transnasjonale migranter som har jevn og hyppig kontakt med hjemlandet, men
mer stabile migranter. Geografiske avstander og kostnader forbundet ned det å reise,
begrenser slik virksomhet for de latinamerikanske immigrantene i Salemkirken.
113