Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

spanskgruppen selv har, finnes først og fremst på ledernivå. Lederne forteller at det finnes tilsvarende grupper med latinamerikanske pinsevenner i Kristiansand og i Bergen. De prøver også å få kontakt med en liknende gruppe i Stockholm. Det later til at den kontakten som eksisterer, består av noe kommunikasjon på ledernivå, og at Claudio har prekt hos gruppen i Kristiansand. I følge Wenche ønsker lederne i spanskgruppen mer kontakt med andre latinamerikanske grupper. Menigheten og spanskgruppen har videre kontakt med pinsemenigheter i Chile ved at Navarro reiser til Chile en gang i året for å besøke de menigheter han og kona har startet. Det er ingen annen utveksling enn litt informasjon mellom disse menighetene og spanskgruppen, men Salemkirken gir noe økonomisk støtte til arbeidet i Chile og til enkelte evangelister der. Pastoren forteller imidlertid at flere latinamerikanske predikanter (fra andre områder) har ønsket å benytte Salemkirken som en bro inn i Europa. Han er restriktiv til dette fordi han mener noen kommer med falske motiver. Han skal ha avslørt en ”bløffmaker” som påsto å drive et stort arbeid i en viss latinamerikansk by, men som viste seg å lyve. Denne predikanten ville ved hjelp av Salemkirken leie Valle Hovin for å holde vekkelsesmøter. I følge Navarro kan det være økonomiske motiver, heller enn religiøse, som driver en del slike predikanter. Det ser ut til å være slik at spanskgruppens ledere på den ene siden ønsker å utvide nettverket til gruppen, mens de på den andre siden er forsiktige med å opprette nye kontakter. Det kan være at tidligere erfaringer spiller med her. Som vi husker opplevde spanskgruppen en vanskelig splittelse da predikanter utenfra kom på besøk og begynte en omorganisering av gruppen. Kontakten utover gruppen på individ nivå De spansktalende informantenes relasjoner til mennesker utenom gruppen varierer en del på individnivå. De fleste er bare ”på hils” med naboene. De kommer imidlertid fra en kultur hvor naboer nærmest lever sammen som storfamilier, og opplever kontrasten til den norske væremåten stor. Det later til å være få arrangementer i nabolagene. Ingen har deltatt på noe slikt. ”Folk sitter på hver sine terrasser og griller, og vinker litt til hverandre”, sier en kvinne. Noen informanter deltar av og til på dugnad, men dugnader gjelder helst barnefamilier eller hage- interesserte. Et par informanter sier likevel at de har god kontakt med naboene. Flere forteller om gode venner utenom gruppen, både blant kristne og ikke-kritne. For det meste er dette 104
latinamerikanere, men et par informanter sier de har flere norske venner. Noen har også venner blant latinamerikanske katolikker. Det finnes imidlertid en agenda bak en del av disse vennskapene, for de spansktalende ønsker at katolikker og andre skal slutte seg til en pentekostal tro. En del relasjoner opprettes altså med evangelisering for øye. På jobben later det til at de fleste har et relativt distansert forhold til arbeidskollegaer. En informant hadde likevel gode venner på arbeidsplassen. Noen arbeidsplasser er preget av mye utskiftning av personalet. Enkelte forteller også at arbeidsplassen er nokså flerkulturell, og at dette begrenser kommunikasjonen. Det skyldes dels språkbarrierer, dels ulike kulturbakgrunner, som i følge informantene gjør at folk mangler felles referanserammer. De snakker mest om det som er nødvendig i forhold til arbeidsoppgaver som skal løses. Ingen informanter deltar i organisasjoner eller foreninger utenom menigheten, men en kvinne var med i en venninneklubb med kollegaer. En informant hadde tidligere hatt kontakt med en latinamerikansk forening i Oslo. Hun hadde imidlertid sluttet å gå på arrangementer i regi av foreningen fordi det i følge henne var et stort alkoholforbruk der, noe som førte til mye bråk. Barna likte seg derfor ikke på disse samlingene og ville ikke gå. Deltakelse ved politiske valg varierer en del. Mange hadde ikke norsk statsborgerskap og kunne følgelig ikke stemme ved stortingsvalg. De fleste ønsket ikke å endre statsborgerskapet sitt dersom det ikke var nødvendig med hensyn til utenlandsopphold. Noen informanter hadde stemt sporadisk ved kommunevalg. Alle kvinnene mente at det å stemme var en plikt eller en rettighet som måtte benyttes. Et par kvinner nevnte muligheten til å påvirke hvem som satt med makten som en motivasjonsfaktor. En av mennene var blitt norsk statsborger. Han hadde også stemt en gang ved stortingsvalget og opplevde stemmegivningen som en integrerende handling. Han sa det slik: Da jeg stemte første gang så kjente jeg meg sånn: Vow, nå er jeg liksom en del av landet. Jeg føler meg mer inkludert i det norske samfunn - Følte meg som en del av det norske samfunn. Jeg er ikke bare utlending men jeg er norsk for å si det sånn. En del av det norske samfunnet. Det var hyggelig. En informant mente at skatte- og avgiftssystemet i Norge var urettferdig. ”Det hjelper ikke å jobbe overtid. Staten tar alt” sa han. ”Staten kontrollerer pengene dine”. Han lot ikke til å ha mye tillit til politikerne, og mente de tjente alt for mye. For eksempel gjaldt det Carl I. Hagen. Hvis han skulle stemme måtte det bli ”på et parti som gjorde noe bra folket. - Kanskje Arbeiderpartiet?”. Intervjuene tyder på at kunnskapsnivået om norsk politikk ikke er så høyt blant deltakerne i spanskgruppen. 105
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16:
I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18:
Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20:
å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22:
Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24:
individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26:
Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28:
3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30:
hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32:
Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34:
samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36:
fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38:
hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40:
Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42:
4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44:
På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46:
halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48:
Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50:
eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52:
trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103: forskjellige måter kan være ressu
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118: For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120: Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122: Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124: den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126: fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128: Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130: Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132: Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134: INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135: 135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?