Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

metodistsamfunnet. Han holdt likevel møter i Kristiania og det brøt ut en vekkelse som spredte seg raskt. I 1908 ble landets første pinsemenighet dannet i Skien, med tidligere baptistpastor C. M. Seehuus i spissen (Årdal 1992: 21) og i 1916 grunnla Barratt den menigheten som i dag heter Filadelfia i Oslo. Denne menigheten fikk etter hvert status som ”modermenigheten” noe betydde at den ble et mønsterbilde for andre menigheter. Menighetens pastor og ledere fikk også en uformell lederrolle blant norske pinsevenner (Bartelme 2007: 103-104). I 1937 var det blitt etablert 202 pinsemenigheter over hele landet. I tillegg hadde Barratt brakt pinsebevegelsen til de andre nordiske landene samt England, Tyskland og Frankrike. Barratt antok etter hvert en baptistisk menighets- og dåpsforståelse, som også kom til å forme pinsebevegelsen i Norge. Her er den enkelte menighet en selvstendig enhet med indre selvstyre. Alle deltakere må la seg døpe med full neddykkelse før de kan tas opp som medlemmer i menigheten. Norsk pinsebevegelse teller nå 284 selvstendige menigheter, og i 2007 hadde den 40.398 medlemmer (Statistisk Sentralbyrå 2008). Bevegelsen feiret i 2007 sitt 100-års jubileum. Feiringen bar navnet ”Pinse for alle” og la vekt på å styrke kontakten med andre kristne trossamfunn. Pinsebevegelsen i Norge utgjør i dag et nettverk av menigheter som har en rekke felles tiltak. Her inngår blant annet misjon og evangelisering, folkehøyskoler og bibelskoler, media, barne- og ungdomsarbeid og rusmiddelomsorg, noe vi skal komme mer tilbake til senere. 4.2 Salemkirkens historie Salemkirkens historie begynner allerede før pinsebevegelsen kom til Norge. Fra midten av det 19. århundre og inn i begynnelsen på det 20. århundre var det en rekke såkalte vekkelser i Norge. (Oftestad m.fl. 2005: 205-215). Treider-bevegelsen var en slik bevegelse hadde små filialer rundt om i byen (Oftestad m.fl. 2005:215). Disse var med på å bane vei for pinsebevegelsen. På Kristianias Østkant fantes det flere slike grupper (Bloch-Hoell 1956: 190) og det er her Salemkirken har sine røtter. (Ski 1959: 45). Noen deltakere startet i 1917 en fri virksomhet tilknyttet Christiania Fællesmission 4 . Menigheten kalte seg på den tiden ”Bjølsen Missionshus”. I 1919 flyttet menigheten inn i den nye bygningen i Sannergaten 12. Dette forsamlingshuset fikk nå navnet ”Salem”. Fra omkring 1921-22 hadde menigheten nær kontakt med pinsebevegelsen 4 Christiania Fællesmission er nevnt i kildene uten at det kommer fram hva denne misjonen er. Navnet, sammen med den øvrige kunnskap om ”venneflokken” på Bjølsen tyder imidlertid på en alliansepreget organisasjon. 42
På årsmøtet i februar 1932 ble det vedtatt ved avstemning at kun troendes dåp skulle aksepteres. Overgangen til pinsebevegelsen skjedde videre gradvis Først i 1936 tok menigheten navnet ”Menigheten i Salem”. Salemkirken har gjennomlevd perioder med oppgang og nedgang. I krigsårene hadde menigheten vekkelse og vokste fra 200-600 medlemmer på seks år. Åtte år senere var medlemstallet 1100 (Mentzoni 2007: 47). Utover på 60-tallet var den oppe i 1300 medlemmer (Førland 1998:43). Salem var da landets nest største pinsemenighet etter Filadelfia, Oslo. Etter dette har imidlertid medlemstallet gått drastisk nedover. Ved menighetens 75-årsjubileum (i 1992) var det ca 640 medlemmer i menigheten, mens det i september 2006 var ca 460. 70-tallets splid i pinsebevegelsen angående predikanten Aril Edvardsen rammet også Salemkirken med splittelse. I tillegg kom personmotsetninger og samarbeidsvansker i menighetens ledelse. Sammen førte dette til at medlemstallet sank dramatisk utover 80-tallet. Likevel klarte menigheten å bygge nye og større lokaler i Sannergaten, som sto ferdig i april 1984. Fra da av tok menigheten i bruk navnet ”Salemkirken”. I overgangen mellom 80- og 90-tallet var menigheten igjennom en fase de selv har karakterisert som en nullstilling (Førland 1998: 43). I denne turbulente perioden vokste det fram et arbeid blant latinamerikanere i menigheten. Dette var en tid da mange chilenske asylsøkere kom til Norge. Salemkirken var en misjonsmenighet. Den hadde flere spansktalende misjonærer, som nå fant det naturlig å engasjere seg i arbeidet blant asylsøkerne. Menigheten har imidlertid vært i kontakt med flere minoritetsgrupper. En periode leide den ut lokaler til en koreansk menighet, og på 90-tallet hadde de kontakt med en gruppe iranere som hadde konvertert til kristendommen. En tid var det også en gruppe etiopiere som regelmessig holdt møter i Salemkirken. 1988 ble Aril Svartdahl, Leiv Holstad og John Agersten ansatt som pastorer, noe som av menigheten betegnes som en nybyggerperiode (Førland 1998: 43). Svartdal var forstander fram til 2001.. Mye av virksomhet ble imidlertid lagt ned da Svartdahl sluttet. Roger Skaug, som hadde vært medpastor til Svartdahl, overtok i 2001 forstanderstillingen. Da Skaug trakk seg som pastor i 2004 ble tidligere Chile-misjonær Claudio Navarro anmodet om å overta oppgaven. Han var på den tiden leder for den spansktalende gruppen. Avgjørelsen om å ansette Navarro som hovedpastor ble tatt på et menighetsmøte i Salemkirken våren 2004. 43
Page 1 and 2: En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6: 1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8: 2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10: og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12: for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14: de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16: I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94:
nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96:
Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98:
av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100:
Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102:
eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104:
forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106:
latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108:
murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110:
8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112:
var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114:
utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116:
Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118:
For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?