Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Et særtrekk ved gruppen var de mange blandingsekteskapene mellom norske kvinner og
latinamerikanske menn. Dette lot til å ha flere positive effekter for barna. For det første
fortalte en leder at det var færre konflikter mellom foreldre og barn i disse familiene. For det
andre lot det til å bli færre identitetskonflikter for barna. Disse kvinnene bidro til at gruppen
hadde et islett av etniske nordmenn. Flere informanter fikk dermed norske venner, noe som
ellers har vist seg å være vanskelig for en del latinamerikanere (Brekke 1984; Myklebust
1995). Gjennom slike vennskap (og ekteskap) kan de spansktalende lære noe om norsk kultur
og væremåte, noe som trolig kan bidra positivt til videre integrering.
I de fleste familiene (gifte og skilte) var det barn i førskole- og skolealder. Barna fulgte med
foreldrene til Salemkirken, men gikk enten til egne arrangement i søndagsskolen, eller
oppholdt seg ”rundt omkring” i kirkebygningen. Andre studier (Ebaugh og Chafetz 2000;
Warner og Wittner 1998) har pekt på generasjonsmotsetninger i immigrantmenigheter der de
eldre ikke våger å slippe de yngre til i frykt for å miste det etniske særpreget. I spanskgruppen
var imidlertid barna så unge at slike konflikter ikke var aktuelle. I motsetning til hva som er
tilfelle i mange immigrantkirker regnet heller ikke lederne med at den oppvoksende
generasjonen skulle drive spanskgruppen videre. Tvert imot håpet de at barna etter hvert ville
finne seg til rette i hovedmenigheten. Denne typen generasjonskonflikter var derfor ikke
synlige i spanskgruppen. Det later heller ikke til at konflikter og motsetninger mellom
kjønnene eller mellom gamle og nye immigranter preger spanskgruppen. Konflikter har heller
stått om motsetninger mellom latinamerikanske og norske lederstrukturer innen
pinsebevegelsen.
9.2 Deltakernes religiøse identitet
Hva karakteriserer deltakernes religiøse identitet? Jeg vil si at det særlig er tre forhold som
preger de spansktalendes religiøse identitet. For det første er de pinsevenner. Som
pinsevenner legger de vekt på en personlig omvendelsesopplevelse. I likhet med norske
pinsevenner setter de bibelen og forkynnelsen fra denne høyt. Videre er bønn en viktig side av
den troendes og menighetens liv og de regner med den hellige Ånds ledelse. De spansktalende
understreker også at de er evangeliske kristne, i motsetning til katolske. Flere deltakere har
konvertert fra katolsk til pentekostal tro, og i følge dem selv fikk de da et nærere forhold til
Gud. Noen ga uttrykk for at de ikke regnet katolikker som kristne. En personlig omvendelse
og et personlig forhold til Gud er altså vesentlige sider ved de spansktalendes religiøse tro.
115