Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Gruppen jeg studerer er pinsevenner. Jeg er selv vokst opp i en pinsemenighet. Jeg har derfor
relativt god innsikt i pinsevenners teologi og verdensbilde og kan betraktes som en ”insider”
når jeg studerer en gruppe pinsevenner. Dette innebærer en viss fare for å overse ting i
observasjonen og analysen fordi jeg er ”hjemmeblind”. Videre kan et ubevisst ønske om å tale
vel om kristne generelt, og pinsebevegelsen spesielt, farge fremstillingen av Salemkirken og
den spansktalende gruppen. Nå er det imidlertid slik at jeg ikke har vært aktiv i
pinsebevegelsen på om lag 20 år. Riktignok deltar jeg av og til i en karismatisk menighet,
men denne har en noe annerledes profil og teologi. Jeg mener derfor at jeg til en viss grad
også evner å se menighetens struktur og teologi utenifra. I tillegg har tre år som student på
Det teologiske Menighetsfakultet, en luthersk institusjon, bidratt til at jeg kan betrakte min
konfesjonelle bakgrunn med en viss distanse.
En slik ”innsider-posisjon” kan også innebære visse fordeler. Det er rimelig å anta at min
bakgrunn fra pinsebevegelsen/som kristen bidro positivt til å gi meg tilgang til felten. Det så
ut til at medlemmene raskt fant seg til rette med mitt nærvær da det ble kjent at jeg hadde en
liknende bakgrunn som dem. De trengte ikke å bruke energi på å konvertere meg og de syntes
å være relativt trygge på meg. En konsekvens av dette var at jeg lett fikk tilgang til
informasjon. Det var også en fordel å være kjent med verdensbilde, teologi, kultur og
sjargong/terminologi. Jeg slapp å bruke tid og krefter på å sette meg inn i disse dimensjonene.
Andre studenter har erfart at det kan være strevsomt (Christiansen 1997). Men nettopp her
ligger det selvfølgelig en fare for å mangle nødvendig distanse i analysen.
Selv om jeg har en pentekostal bakgrunn var jeg også en tydelig outsider i den spansktalende
gruppen. Min deltakelse var et resultat av min rolle som student. Videre var jeg i høy grad en
utenforstående med hensyn til språk og kultur. Jeg var avhengig av tolk og prisgitt gruppens
velvillighet. I ettertid vil jeg si at denne erfaringen av å være språklig og kulturelt utenfor
hjalp meg til å forstå hvorfor disse to faktorene er en viktig årsak til at immigranter samles i
egne menigheter og grupper. Uten språkkunnskaper forstår en bare bruddstykker av hva som
foregår i en gudstjeneste. Uten språket stenges en også ute fra det menneskelige fellesskapet
omkring møtene, og dersom en ikke kjenner de kulturelle kodene kan det fort oppstå
misforståelser. Denne outsideropplevelsen hjalp meg altså til bedre å forstå noe av det de
spansktalende har erfart som immigranter.
38