Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

Som teoretisk grunnlag benyttet Nordin Peter Berger og Thomas Luckmanns teorier om plausibilitetsstrukturer, som innebærer at individet må ha noen sosioreligiøse strukturer rundt sin omgivelse som bekrefter dets verdensbilde (Berger og Luckmann 1967). Slike strukturer kan til dels oppløses som følge av migrasjonen, noe som muliggjør religiøs forandring, hevder Nordin (2004: 32). Spørreundersøkelsen viste at svensk-chilenerne hadde gjennomgått liknende religiøse forandringer som andre immigranter i Sverige. For mange innebar dette minsket tilslutning til kirkesamfunn og minsket gudstjenestedeltakelse. Enkelte hadde ikke opplevd noen forandring, mens en liten gruppe hadde økt sitt religiøse engasjement (2004: 87). Også blant informantene i den kvalitative undersøkelsen fant Nordin religiøse forandringer. Også disse forandringene forklarte hun ved å peke på endrede plausibilitetsstrukturer. (2004: 236-254). Dette resulterte i en partiell sosialisering der deler av individets verdensbilde, inkludert det religiøse, ble endret. For noen innebar dette økt religiøs aktivitet og for mange innebar det konvertering der de gikk fra den katolske kirke til Jehovas Vitner eller Pinsebevegelsen. Nordin så også på betydningen av spanskspråklige grupper tilknyttet ulike trossamfunn. Mange av informantene deltok i slike grupper og flere sa at muligheten til å få bruke morsmålet var en viktig årsak til deltakelsen. Andre aspekter var opplevelsen av kulturelt og nasjonalt fellesskap. Å delta i slike fellesskap kunne dessuten bety at en fikk hjelp i vanskelige situasjoner. Her kunne migrasjonen også få en forklaring og en hensikt idet den ble forstått som Guds vilje (2004: 190). 2.4 En oversikt over noen norske studier I denne delen skal jeg først gi en oversikt over noe av den norske forskningen på migrasjonsfeltet før jeg går nærmere inn på noen undersøkelser som ser på religionens betydning for immigranter. Til sist skal jeg presentere noen studier av latinamerikanere i Norge. 14
I Norge har en stor del av migrasjonsforskningen vært rettet mot utdanning, arbeidsliv, og sosiale forhold (Jacobsen 2002: 27). Dette kommer til uttrykk i en oversikt over hovedoppgaver relatert til migrasjon fra 1949-1995, publisert av Norges forskningsråd. Her finnes flere prosjekter fra 80- og 90-tallet som ser på innvandrerbarn/ungdom og skole/utdanning/arbeid. Det ble også gjort sosialantropologiske og etnografiske studier av mange etniske grupper i denne perioden. I tillegg finnes det statistiske analyser av sosioøkonomiske forhold og migrasjon til og fra Norge (Holter 2000; Vassenden 1997). I Perioden 1997-2001 ble det gjennomført en rekke prosjekter innenfor NFR`s IMER program (Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner) som så på ungdom, identitet, byproblematikk og kjønn.. Integrering/assimilering var i fokus for flere av prosjektene (Norges Forskningsråd 2002). I tillegg har familie, barn, unge og vennskap har vært temaer for flere nyere studier (Bjertnæs, Hauge og Vassenden 2000, Engebrigtsen og Fuglerud 2007). Andre temaer har vært virkningen av tilpasset språkopplæring (Bakken 2007), samt fattigdom blant innvandrerbarn (Krange, Skevik og Øia 2006). Videre har noen sett på ungdom i forhold til integrasjon og marginalisering (Øia 2003, 2005) og innvandrerkvinners liv i spenningen mellom tradisjon og det moderne. (Farstad 2004) Først i de siste 5-10 årene har det kommet en del studier som ser på religionens betydning for immigrantenes tilpasning til et nytt samfunn. Også i flere av disse studiene rettes oppmerksomheten mot barn, ungdom og kvinner. Blant temaene som tas opp er kvinners deltakelse i samfunnet og i religiøse institusjoner, og andregenerasjonens identitetsdannelse og religionens rolle i denne sammenhengen. Disse studiene dreier seg for det meste om muslimske immigranter (Jacobsen 2002; Munzoul 2005; Predelli 2003; Vogt 2000; Østberg 2003). Få undersøkelser har sett på organisering av trossamfunn blant migranter. Kari Vogts studie av islam i Norge (Vogt 2000) har imidlertid moskeen som ramme. Studien bygger på skriftlig materiale som statutter og årsrapporter samt intervjuer av 89 menn og 52 kvinner, og samtaler med sentrale aktører i moskeene og miljøene rundt dem. Vogt har også vært til stede på høytider, religiøse seremonier og samlinger av forskjellige slag (Vogt 2000: 12). Hun 15
Page 1 and 2: En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6: 1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8: 2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10: og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12: for religiøs utøvelse blant migra
Page 13: de kaller ” det religiøse frafal
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66:
Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68:
6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70:
til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72:
Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74:
I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76:
misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78:
Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80:
7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82:
esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84:
De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86:
forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88:
Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90:
tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92:
prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94:
nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96:
Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98:
av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100:
Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102:
eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104:
forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106:
latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108:
murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110:
8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112:
var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114:
utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116:
Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118:
For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?