Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

6.4 Et nytt søkelys på kvinnenes stilling i menigheten I 1984 kom en bok som satte et nytt søkelys på kvinnene i pinsemenighetene. Boken Kvinnen – fri til tjeneste? forfattet av Ole Georg Hoaas og pinsepredikant Oddvar Tegnander tar til orde for en ny bibelfortolkning i spørsmål om kvinners rolle. Her presenterer Hoaas funn fra en spørreundersøkelse han gjorde i pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen. Undersøkelse er en del av en hovedoppgave i kristendom ved universitetet i Bergen i 1981. Hoaas så på organisasjonsstrukturer og maktforhold i pinsebevegelsen. Et tilfeldig utvalg på 219 personer ble trukket fra medlemsregisteret. Nettoutvalg var på 106 medlemmer. Til tross for det store bortfaller viste en analyse at nettoutvalget var representativt for menigheten. Medlemmene ble blant annet spurte om kvinner burde ha rett til å være eldste og om de burde ha rett til å ha andre lederoppgaver i menigheten. Svarene viste at en betydelig del av de spurte; 39 % sa ja til kvinnelige eldste. 44 % sa nei, mens 13 % svarte ”vet ikke” og 4 % besvarte ikke spørsmålet. Hele 88 % av utvalget mente at kvinner alltid eller i de fleste tilfeller kunne bekle andre tillitsverv i menigheten enn eldste-rollen. Likevel var det kun en kvinne som på det tidspunktet hadde et slikt tillitsverv i menigheten (Hoaas og Tegnander 1984: 38, 43). Undersøkelsen avdekket altså et stort sprik mellom menighetsmedlemmenes syn på kvinners valgbarhet til tillitsverv og de faktiske forhold. Dette tyder på en spenning mellom pinsebevegelsens normer og medlemmenes holdninger til disse problemstillingene. Svarene viste også en betydelig generasjonsforskjell i forhold til spørsmålene. Hoaas konkluderte derfor med at tiden ville arbeide for kvinnenes likestilling i pinsemenighetene (Hoaas og Tegnander 1984: 39-40, 44). Ti år senere, i 1994 ble Marit Landrø ansatt i Pinsekirken på Heimdal i Trondheim som første kvinnelige pastor i en norsk pinsemenighet. Bjørg Marie Stubberud Vrabøl (2007: 13) sier i en masteravhandling i kristendom fra det Teologiske Menighetsfakultet at noen menigheter på denne tiden hadde tatt inn kvinner i eldsterådet. Samme år (1994) ble det holdt læresamtaler angående kvinnespørsmålene på pinsevennenes folkehøgskole på Hedmarktoppen i Hamar. Samtalene munnet ut i en advarsel mot å innsette kvinner i eldste- og pastorembetene. Advarselen kom på trykk i Korsets Seier (nå KS Publikasjoner) høsten 1994. Advarselen ble senere gjentatt på Predikantkonferansen i 1995. deretter ble den sendt i skriftlig form til alle landets pinsemenigheter (Stubberud vrabel 2007: 6). Predikantkonferansen i 1995 holdt også en avstemning angående spørsmålet om kvinnelige pastorer og eldste hvor flertallet sa nei til kvinner i disse rollene. Konferansen anmodet likevel menighetene om å ”oppmuntre” kvinner 68
til å påta seg ”forkynneroppgaver, lede møter, forrette og tjene ved nattverd, døpe og delta i forbønns- og omsorgstjenesten” (Mentzoni 2007: 150-151). I 1995 kom det også en bok av pinsepredikant Thoralf Gilbrant. Boken Her er ikke mann og kvinne, var trolig en reaksjon på at enkelte menigheter hadde innsatt kvinner i pastor- og eldstefunksjonen. Gilbrant er tydelig imot kvinnelige eldste og pastorer og mener at Bibelen har klare forbud mot en slik praksis. Å innsette kvinner som pastorer og eldste vil derfor være synd. Han advarte mot at liberalteologi og feminisme kan få innpass og forårsake splittelse i pinsebevegelsen, dersom kvinner inntar disse lederposisjonene (Gilbrant.1995: 56, 64-66, 72, 74 ff, 81). Når Predikantkonferansen uttaler seg om en sak legger den føringer på bevegelsens menigheter. En uttalelse fra konferansen vil derfor henholdsvis kunne styrke eller svekke kvinners mulighet til å delta i de oppgaver uttalelsen berører. At det kom en uttalelse som anmoder menighetsledere til å ”oppmuntre” kvinner kan tyde på at pinsevennenes ledere erkjenner at deres holdninger og forkynnelse har holdt kvinner borte fra en rekke posisjoner og oppgaver. Spørsmålet er om ikke det å ”oppmuntre” kvinner til å påta seg ulike oppgaver blir for vagt. Dersom bevegelsen ønsker å se kvinner delta på nye områder kan det være at dagens ledere bevisst må rekruttere og trene kvinner. Slik vil de også kunne sørge for rollemodeller for kommende generasjoner kvinner. Predikantkonferansen har ikke myndighet til å pålegge menighetene å rekruttere kvinner, men den kan heller ikke nekte en menighet å innsette kvinner i utradisjonelle posisjoner. Derfor var det mulig for en pinsemenighet å ansette bevegelsens første kvinnelige pastor i 1994, uten støtte fra hele bevegelsen. Spørsmålet om kvinnelige ledere kom så opp på nytt under Predikantkonferansen i 2002, 2003 og 2004. Nå ble det imidlertid argumentert for å åpne alle funksjoner i menigheten for kvinner (Mentzoni 2007: 151; Stubberud Vrabel 2007: 13). Hvordan er så situasjonen for kvinner i norsk pinsebevegelse i dag? Har det skjedd noen forandringer? Noen menigheter har innsatt kvinnelige eldste og pastorer. Både på Karmøy, på Konsmo, i Seljord og i Mjøndalen finnes det pinsemenigheter med kvinnelige hovedpastorer. I enkelte menigheter, for eksempel Jesus Church i Oslo, fungerer et ektepar sammen som pastor-par (Stubberud Vrabøl 2007: 108). En del menigheter har tatt kvinner inn i eldsterådet. En informant utenom Salemkirken forteller at noen menigheter har erstattet den tradisjonelle 69
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16:
I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118: For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?