Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

I kafeen blir jeg sittende sammen med tre kvinner. To av dem er chilenere og har bodd i Norge i 25 og 28 år. De kan være i 50-årene et sted. De har voksne barn som studerer i utlandet. Den tredje kvinnen er fra Peru og har bodd her i 8 år. Hun er utadvent og kontaktskapende. Alle snakker godt norsk, men seg imellom snakker de spansk, så jeg faller fort utenfor. En av kvinnene holder på med norsk vk 2 (for videregående skole). Hun synes det er interessant å lære mer om norsk kultur, mye bedre enn å se på TV vinteren igjennom, sier hun. Jeg merker at kvinnene er usikre på om jeg deler deres tro. Den ene forteller ivrig, overbevisende om det hun har opplevd som Guds hjelp i hverdagen. Hun vil tydeligvis at jeg skal oppleve det samme. Jeg spør litt om spanskgruppa og kvinnene er raske med å understreke at de er en del av Salemkirken. Rundt oss summer det av stemmer. Noen ser ut til å være fordypet i mer personlige samtaler, andre tøyser og ler mens barn i ulike aldere går til og fra mellom foreldre og venner. På torsdagskveldene er det noe som kalles bibelstudium for de spansktalende. Hit kommer det et titalls mennesker. Hvem som er til stede varierer noe fra gang til gang, ettersom mange av de spansktalende er turnusarbeidere med jobber innenfor helsevesenet. Likevel kjenner jeg igjen de fleste etter å ha deltatt noen ganger. Disse temmelig uformelle samlingene blir holdt i en mindre møtesal i kjelleren. De innledes med bønn. Her kan folk komme med problemer slik at gruppen sammen kan be for dem, eller de kan fortelle om noe positivt de har opplevd og som de oppfatter som et bønnesvar. Deretter er det undervisning fra Bibelen. Det er som regel Samuel Torres eller Claudio Navarro som underviser på disse samlingene. Navarro krydrer undervisningen med humoristiske innslag og episoder som folk kan kjenne seg igjen i. Det blir ganske mye latter på disse møtene. Av og til kommer en deltaker med en bemerkning midt i prekenen. Kanskje er det disse små intime møtene som inneholder mest av den søramerikanske spontaniteten jeg er blitt forespeilet. På sikt er det meningen at torsdagsmøtene skal bli et tilbud til hele menigheten. Etter å ha deltatt på en rekke møter hos de spansktalende sitter jeg igjen med et inntrykk av at gruppen er en viktig støtte for deltakerne i deres hverdagsliv. Som vi har sett sier informantene at de kjenner seg hjemme i gruppen, de føler seg vel, de treffer mennesker med samme tro, de forstår hverandres mentalitet og de gjenopplever litt av latinamerikansk kultur. Videre inneholder bibelundervisningen ofte elementer av trøst og oppmuntring, selv om temaene varierer. I gruppen er det også rom for å dele problemer og bekymringer med mennesker som er i en liknende situasjon. Det ser ut til at medlemmene knyttes sammen i et 92
nært og varmende fellesskap. Opp igjennom årene har det riktignok vært nokså stor utskiftning av folk i gruppen. Et par deltakere påpeker at dette, sammen med de tidligere splittelsene, har begrenset mulighetene noe til å bygge gode relasjoner i gruppen. En person mener derfor at det viktigste med gruppen er selve gudstjenestene. Disse funnene bekrefter likevel andre undersøkelser som har vist at religiøse fellesskap får en utvidet betydning i en migrasjonskontekst. Begrepet ”a home away from home” har vært nyttet om slike fellesskap tidligere (Ebaugh og Chafetz 2000; Warner og Wittner 1998) og kan synes ganske dekkende for den opplevelsen de fleste informantene gir uttrykk for i denne studien. 7.5 Tilbud til de eldste og de yngste Salemkirken har flere tilbud til menighetens eldre medlemmer. Annenhver uke arrangeres det formiddagstreff i menighetens kafé, der det sosiale fellesskapet står i sentrum. Menigheten har også nylig opprettet et dagsenter for eldre. Til dette mottar de kommunal støtte. Hit kommer det 20-30 deltakere fra menigheten. Dette skal være et miljøskapende tiltak med forskjellige aktiviteter. En formiddag får jeg spise lunsj med de eldre på dagsenteret. Stemningen er god; deltakerne spøker og ler med hverandre. Else Navarro, som leder dette arbeidet, legger vekt på at de eldre er en ressurs for menigheten. Hun forteller at de samler inn penger, og de har strikket sokker til ungdommene i klubben Garage. Klubben holder nemlig til i kjellerlokalene. Der nede er det gulvkaldt, men alle må ta av seg på bena. Da kommer raggsokkene godt med. Aktivitetstilbudene til barn og unge har variert en del i menigheten. For tiden finnes det som nevnt en ungdomsklubb som kalles Garage. Klubben skulle opprinnelig være et møtested for menighetens tenåringer, men etter hvert begynte det å komme ungdommer utenfra. Dette var ungdommer med ulik etnisk og religiøs bakgrunn og mange av dem var muslimer. På disse kveldene kan det nå være opp imot 80 ungdommer, og de fleste tilhører ikke menigheten. Det meste av tiden går med til å spille biljard, bordtennis eller liknende, men det blir også plass til en liten andakt i løpet av kvelden. Foreldre som ikke selv er kristne skal ha uttalt seg positivt i avisen om det de anser for å være et vellykket flerkulturelt fellesskap. En hake ved dette opplegget sett fra menighetens side, er at deres egne ungdommer kan bli dratt inn i miljøer utenfor kirken der det er andre moralske standarder enn menigheten ønsker for dem. Pinsevenner ønsker for eksempel å holde sine ungdommer borte fra alkohol og sex før ekteskapet. Likevel mener en ungdomsleder at menigheten generelt er glad for denne kontakten med ungdommene i nærmiljøet. 93
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6:
1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8:
2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10:
og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12:
for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14:
de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16:
I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18:
Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20:
å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22:
Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24:
individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26:
Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28:
3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30:
hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32:
Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34:
samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36:
fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38:
hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40:
Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55 and 56: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 57 and 58: pinsemenigheter i likhet med andre
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91: prekenen, andre ganger er det et me
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108: murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110: 8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112: var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114: utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116: Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118: For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120: Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122: Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124: den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126: fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128: Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130: Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132: Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134: INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135: 135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?