Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Språket kan utgjøre en utfordring for den som skal studere minoritetsmiljøer der norsk ikke er
fellesspråket. Møter og samlinger foregår som regel på morsmålet. Jeg var avhengig av tolk
og eventuelle norskferdigheter hos informantene. I en slik situasjon vil noe informasjon kunne
gå tapt i oversettelsen. Ettersom gruppen hadde eksistert nokså lenge regnet jeg med å finne
deltakere som snakket tilstrekkelig godt norsk. Det viste seg at de fleste intervjuene kunne
gjennomføres på norsk. Et intervju ble gjennomført på engelsk. Noen informanter uttrykte seg
svært godt på norsk. Andre strevde med å finne de rette ordene. Det ser derfor ut til at jeg ville
fått et tydeligere bilde av informantenes situasjon, tanker og følelser dersom intervjuene
hadde foregått på spansk. Dette kan ha svekke dataenes reliabilitet noe Det var likevel ikke
slik at spørsmål ble stående ubesvart på grunn av språket.
På grunn av ulike språkferdigheter, er de som bare snakket spansk og de som bare kunne litt
norsk utelatt i denne studien med unntak av den informanten som snakket engelsk. Dette kan
være en svakhet ved undersøkelsen. Det er mulig at denne gruppen, selv om den ikke er stor,
representerer de minst integrerte blant de spansktalende. Deres stemme er altså ikke hørt her.
Videre er det trolig slik at de personene som var villige til å la seg intervjue representerer de
mer utadvendte, åpne og ressurssterke individene i gruppen. Mennesker som lider av sjenanse,
er deprimerte eller fungerer dårlig på andre måter vil antakeligvis trekke seg unna en slik
situasjon. Likevel mener jeg at intervjuene får fram interessant informasjon om en gruppe
innvandrere vi ikke har hatt mye kunnskap om tidligere.
Rekruttering av informanter
I forhold til valg av informanter hadde jeg et ideal om maksimal variasjon (Johannessen mfl.
2004: 103) med hensyn til alder, kjønn, yrke, botid i Norge og fartstid i den spansktalende
gruppen. For ikke å bruke for mye tid på utvelgelsesprosessen måtte jeg i praksis gripe fatt i
de første og beste menneskene jeg kom i prat med etter møtene, men jeg holdt fast ved målet
om å få en noenlunde balanse mellom kjønnene. Et kriterium var at informantene skulle delta
nokså regelmessig i gruppen slik at de hadde et grunnlag for å mene noe om den. De fleste var
umiddelbart positive til å bli intervjuet.
Det ble noe tilfeldig hvilken aldersgruppe informantene befant seg i, de var fra 32 til 50 år.
Dette så ut til å være ganske typisk for hovedtyngden av medlemmene. Imidlertid fikk jeg
variasjon med hensyn til kjønn, botid i Norge og ”fartstid” i gruppen. Jeg intervjuet fire
kvinner og tre menn som gikk regelmessig på møter i spanskegruppen. To av informantene
36