Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

murer”. Med dette mener han at medlemmene skal misjonere der de er i hverdagen, framfor å
tenke at folk skal komme til kirkebygningen for å bli troende. Samtidig trekker han en
parallell til de første kristne som tok seg av enker og farløse, og sier at menigheten skal møte
behov i dag. Det er ikke først og fremst materielle behov som skal møtes, slikt tar staten seg
av, men det finnes behov i form av sult etter Guds kjærlighet. Disse behovene er det
menighetens oppgave å møte.
Det er altså slik at menigheten både søker, og har en viss kontakt med nærmiljøet på
Grünerløkka. Videre oppfordres medlemmer til å ta kontakt med mennesker utenfor
menigheten. Menigheten fokuserer likevel på immaterielle behov (selv om det finnes
misjonsvirksomhet med humanitære tiltak i menighetens regi). Dette står i kontrast til funn fra
amerikanske studier som viser at menigheters sosiale kapital ofte omsettes i sosialt
engasjement (Cnaan, Boddie og Yancey 2003: 31). Dette er likevel ikke spesielt for
Salemkirken. Norske menigheter har ikke i samme grad som amerikanske tradisjon for å drive
sosialt arbeid, noe som kan sees i sammenheng med den sterkt utbygde velferdsstaten i Norge.
Videre har Foley og Hoge (2007: 51) gjennomført en undersøkelse som nyanserer forståelsen
av forholdet mellom religion og sosial kapital. De viser at konservative menigheter har en
ideologi som prioriterer evangeliserende arbeid framfor sosialt engasjement. Det er ikke slik
at Salemkirken er uinteressert i samfunnet. I intervjuet med Navarro er han positiv til at
kristne engasjeres i politikk, men da for å påvirke med kristne verdier. Det er altså en slags
kristning av samfunnet som er målet for menighetens kontakt med omverdenen. Først og
fremst gjennom at mennesker omvendes, men også gjennom påvirkning fra kristne verdier.
Informantene lot til å ha et lite reflektert syn på gruppens forhold til samfunnet. De ble litt
forbauset da de ble spurt om hva gruppen og menigheten kunne bety for samfunnet. Svarene
reflekterer trolig det første og beste de kom på. De fleste trodde at gruppen var kjent i de
latinamerikanske miljøene i Oslo. Noen pekte på en indirekte betydning, og så for seg at
gruppen representerte en trygghet for andre latinamerikanere i nærmiljøet:
Jeg har ikke tenkt på det. Men hvis man tenker på det spansktalende miljøet, så betyr den mye.
Ikke nødvendigvis for at den er ute - den er ikke så synlige tror jeg, men mange vet jo at den
eksisterer og at det er et sted hvor de kan komme og ha kontakt med Gud .... Jeg har jo snakket
med folk som ikke går i kirken, men som vet at den gruppa fins, så de har den som en reserve,
for å si det sånn (ler) - så jeg tror i hvert fall at for folk fra Sør-Amerika eller Mellom-Amerika
som vet at gruppen eksisterer, så betyr den ganske mye. Det hender at noen kommer ..., de bare
kommer av og til og så forsvinner de. Det kan være for noen år og så kommer de tilbake. Så de
vet at den er der.
107