Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

Den tredje faktoren, teologisk orientering, var også med på å bestemme hva slags sosial
kapital som ble fremmet. I den grad grupper la vekt på felleskap mellom deltakerne, ble de
også rike på sammenbindende sosial kapital. Slike grupper oppmuntret imidlertid som oftest
ikke til samfunnsengasjement, og de produserte lite brobyggende sosial kapital. Dette gjaldt
for eksempel en del konservative protestantiske menigheter. Heller ikke grupper hvor de
religiøse ritualene sto i sentrum genererte mye sammenbindende sosial kapital, fordi
deltakerne primært ikke kom for å treffe hverandre. Dette gjaldt for eksempel noen katolske
kirker og hindu- templer. Lokale ledere utgjorde den fjerde faktoren. Dersom disse engasjerte
seg i sivilsamfunnet, påvirket de gruppen til å gjøre det samme, til tross for eventuelle
vertikale strukturer. Den femte faktoren gjaldt størrelsen på gruppen. Fordi små grupper ofte
hadde få ressurser prioriterte de å møte behov innenfor egne rekker. (Foley og Hoge 2007:
42). Denne studien viser altså at noen religiøse grupper produserer mer sosial kapital enn
andre, likevel er det ikke en nødvendig sammenheng mellom mengden sosial kapital og
kontakten med omverdenen.
2.9 Oppsummering
Forholdet mellom religion og migrasjon har vært et tema for forskning i USA i mange år. Av
nyere dato er en del studier som undersøker religionens betydning for immigranter. Et hoved
argument har vært at innvandrere danner religiøse fellesskap hvor de kan ivareta sin identitet.
Disse fellesskapene tar imidlertid form av amerikanske menigheter, og blir en hjelp på vei
mot immigrantenes integrering i det amerikanske samfunnet (Ebaugh og Chafetz 2000; 2002;
Warner og Wittner 1998). Disse studiene har blitt kritisert (Foley og Hoge 2007: Spickard
2005) for ikke å ta hensyn til variasjonen i immigranters religiøsitet. På europeisk mark har vi
i etter hvert fått en del forskning som ser på muslimenes rolle i det europeiske samfunnet. I
det senere har det også kommet noen studier som hevder at kristne immigranter vil re-
misjonere Europa.
Mens tidlig norsk migrasjonsforskning i hovedsak var opptatt av utdanning og arbeid, levekår,
barn, ungdom og skolegang, kom etter hvert kjønnsproblematikken og spørsmål knyttet til
identitet og integrering inn i søkelyset. Fra omkring millenniums-skiftet ble også religionens
betydning for minoritetsgruppene viet mer oppmerksomhet. Disse undersøkelsene omhandler
først og fremst islam som minoritetsreligion. Mens Vokt har levert en studie som nærmer seg
en organisasjonsstudie, fokuserer andre studier mer på individet, enten det dreier seg om barn,
25