Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På årsmøtet i februar 1932 ble <strong>de</strong>t vedtatt ved avstemning at kun troen<strong>de</strong>s dåp skulle<br />
aksepteres. Overgangen til pinsebevegelsen skjed<strong>de</strong> vi<strong>de</strong>re gradvis Først i 1936 tok<br />
menigheten navnet ”Menigheten i Salem”. <strong>Salemkirken</strong> har gjenn<strong>om</strong>levd perio<strong>de</strong>r med<br />
oppgang og nedgang. I krigsårene had<strong>de</strong> menigheten vekkelse og vokste fra 200-600<br />
medlemmer på seks år. Åtte år senere var medlemstallet 1100 (Mentzoni 2007: 47). Utover på<br />
60-tallet var <strong>de</strong>n oppe i 1300 medlemmer (Førland 1998:43). Salem var da lan<strong>de</strong>ts nest største<br />
pinsemenighet etter Fila<strong>de</strong>lfia, Oslo. Etter <strong>de</strong>tte har imidlertid medlemstallet gått drastisk<br />
nedover. Ved menighetens 75-årsjubileum (i 1992) var <strong>de</strong>t ca 640 medlemmer i menigheten,<br />
mens <strong>de</strong>t i september 2006 var ca 460.<br />
70-tallets splid i pinsebevegelsen angåen<strong>de</strong> predikanten Aril Edvardsen rammet også<br />
<strong>Salemkirken</strong> med splittelse. I tillegg k<strong>om</strong> personmotsetninger og samarbeidsvansker i<br />
menighetens le<strong>de</strong>lse. Sammen førte <strong>de</strong>tte til at medlemstallet sank dramatisk utover 80-tallet.<br />
Likevel klarte menigheten å bygge nye og større lokaler i Sannergaten, s<strong>om</strong> sto ferdig i april<br />
1984. Fra da av tok menigheten i bruk navnet ”<strong>Salemkirken</strong>”. I overgangen mell<strong>om</strong> 80- og<br />
90-tallet var menigheten igjenn<strong>om</strong> en fase <strong>de</strong> selv har karakterisert s<strong>om</strong> en nullstilling<br />
(Førland 1998: 43).<br />
I <strong>de</strong>nne turbulente perio<strong>de</strong>n vokste <strong>de</strong>t fram et arbeid blant latinamerikanere i menigheten.<br />
Dette var en tid da mange chilenske asylsøkere k<strong>om</strong> til Norge. <strong>Salemkirken</strong> var en<br />
misjonsmenighet. Den had<strong>de</strong> flere spansktalen<strong>de</strong> misjonærer, s<strong>om</strong> nå fant <strong>de</strong>t naturlig å<br />
engasjere seg i arbei<strong>de</strong>t blant asylsøkerne. Menigheten har imidlertid vært i kontakt med flere<br />
minoritetsgrupper. En perio<strong>de</strong> lei<strong>de</strong> <strong>de</strong>n ut lokaler til en koreansk menighet, og på 90-tallet<br />
had<strong>de</strong> <strong>de</strong> kontakt med en gruppe iranere s<strong>om</strong> had<strong>de</strong> konvertert til kristend<strong>om</strong>men. En tid var<br />
<strong>de</strong>t også en gruppe etiopiere s<strong>om</strong> regelmessig holdt møter i <strong>Salemkirken</strong>.<br />
1988 ble Aril Svartdahl, Leiv Holstad og John Agersten ansatt s<strong>om</strong> pastorer, noe s<strong>om</strong> av<br />
menigheten betegnes s<strong>om</strong> en nybyggerperio<strong>de</strong> (Førland 1998: 43). Svartdal var forstan<strong>de</strong>r<br />
fram til 2001.. Mye av virks<strong>om</strong>het ble imidlertid lagt ned da Svartdahl sluttet. Roger Skaug,<br />
s<strong>om</strong> had<strong>de</strong> vært medpastor til Svartdahl, overtok i 2001 forstan<strong>de</strong>rstillingen. Da Skaug trakk<br />
seg s<strong>om</strong> pastor i 2004 ble tidligere Chile-misjonær Claudio Navarro anmo<strong>de</strong>t <strong>om</strong> å overta<br />
oppgaven. Han var på <strong>de</strong>n ti<strong>de</strong>n le<strong>de</strong>r for <strong>de</strong>n spansktalen<strong>de</strong> gruppen. Avgjørelsen <strong>om</strong> å<br />
ansette Navarro s<strong>om</strong> hovedpastor ble tatt på et menighetsmøte i <strong>Salemkirken</strong> våren 2004.<br />
43