Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

More documents

Recommendations

Info

5.4 Struktur og ledelse i lokalmenighetene En pinsemenighet ledes vanligvis av et eldsteråd i samarbeid med pastor/forstander. Pastorens rolle defineres som ”den fremste blant likemenn”. Dette antyder at pastoren som leder har et lite fortrinn framfor eldsterådets medlemmer, samtidig som det indikerer at norsk pinsebevegelse ikke vil ha en dominerende pastor. Idealet er at pastoren og de eldste samarbeider, men her kan nok styrkeforholdene variere. Det må også bemerkes at mange pinsemenigheter er så små at de ikke har økonomiske muligheter til å ansete en pastor. Slike menigheter har enten en pastor på frivillig basis, eller de utpeker et medlem av eldsterådet til ”ledende eldste”. Som nevnt tidligere henspiller begrepet eldste heller på pålitelighet og modenhet enn på høy alder. Eldsterådet fungerer som menighetens styre, er ansvarlig for menighetens lære og har tilsyn med menighetens medlemmer. Rådet består av en gruppe mennesker som er valgt av menighetsmøtet. Menighetsmøtet er menighetens høyeste organ. Alle medlemmer har stemmerett på menighetsmøtet. Her behandles budsjetter og saker som større innkjøp, byggeplaner, eller valg av nye representanter til eldsterådet. Som regel foreligger det en innstilling og anbefaling fra eldsterådet i slike saker (Pinsebevegelsen 2008). Pinsemenigheter praktiserer altså en viss grad av demokrati men eldsterådet har gjennom sine innstillinger relativt stor makt. Ansettelse av forstander/pastor foregår ved at eldsterådet i samråd med menigheten ”kaller” pastoren. Det betyr at de kontakter vedkommende med forespørsel om å gå inn i pastorrollen. Pastoren velges likevel ikke av eldsterådet, men av menighetsmøtet. Eldsterådet har en tilsynsfunksjon overfor pastoren. Dette innebærer at de skal gripe inn dersom pastoren på en eller annen måte vanskjøtter sin oppgave. Menighetsmøtet kan ved avstemning avsette pastoren. Mange pinsemenigheter driver en rekke aktiviteter i tillegg til møter og gudstjenester. Arbeid rettet mot barn og unge har ofte høy prioritet. Det samme gjelder sosialt hjelpearbeid rettet mot rusavhengige (Kringlebotn Sødal 2002: 281). Slike aktiviteter fordrer frivillig innsats fra menighetens medlemmer og mange tar på seg leder- eller medarbeideroppgaver. Disse står da under eldsterådets tilsyn. Hver enkelt menighet er selv ansvarlig for sin egen økonomi. Driften finansieres ved hjelp av pengegaver som samles inn på møtene. Mange pinsevenner gir også tiende, det vil si at de gir 10 % av inntekten til menigheten (Kringlebotn Sødal 2002: 282). I tillegg mottar 56
pinsemenigheter i likhet med andre registrerte trossamfunn den så kalte kirkeskatten. Summen er avhengig av størrelsen på menigheten og består av en statlig og en kommunal del. Det gis et fast beløp fra staten, mens den kommunale delen varierer i henhold til størrelsen på kommunens kirkebudsjett (Pinsebevegelsen 2008). 5.5 Struktur og ledelse i Salemkirken Salemkirken er organisert i tråd med beskrivelsen av lokalmenigheter ovenfor. Menigheten ledes av pastoren og eldsterådet som i Salemkirken kalles ”lederteamet”. Rekruttering av nye medlemmer til lederteamet kan foregå på flere måter. Medlemmer kan bli innsatt på grunnlag av det de kaller menighetens tillitsvotum. Da avholdes det hemmelig valg på menighetsmøtet, med opptelling av stemmesedler. Det foreligger som regel en innstilling fra lederteamet, men flertallet avgjør utfallet av valget. I dag er lederteamet selvrekrutterende. Menighetens medlemmer får lederteamets forslag til ny kandidat tilsendt i posten. Dersom det ikke kommer noen innsigelser opptas denne kandidaten i lederteamet. Størrelsen på lederteamet kan variere. Nå består av ni menn og kvinner fra menigheten. Det legges også vekt på at medlemmene i lederteamet evner å spille på lag. Noen av dem som sitter i lederteamet har spesielle ansvarsområder i menigheten, slik som ungdomsarbeid eller forkynnelse, andre er kun eldste, med den tidligere omtalte tilsynsfunksjonen. Menighetsmøtet, Salemkirkens øverste organ, består av menighetens innmeldte medlemmer. Det avholdes menighetsmøter minimum to ganger per år, og oftere ved behov. Menighetsmøtet behandler budsjett, og tar opp større saker til avstemning. Det kan for eksempel dreie seg om økonomiske investeringer eller ansettelser. Alle medlemmer har stemmerett i alle saker som er oppe til avstemning på menighetsmøtet. For å kunne melde seg inn i Salemkirken må en være troende døpt. Denne praksisen har nå vært oppe til vurdering i en del pinsemenigheter, forteller et medlem fra lederteamet. Også i Salemkirken har en diskutert muligheten av et slags ”b-medlemsskap” for slike kjenner seg hjemme i menigheten men som ikke ønsker å bli døpt med troendes dåp. Foreløpig har menigheten valgt å holde fast ved den tradisjonelle praksisen. Årsaken til at menigheten har vurdert slike endringer kommer ikke tydelig fram i intervjuene. Det er imidlertid slik at pinsemenigheter ønsker å vokse. Kanskje erfarer menighetsmedlemmene at dåpspraksisen gjør terskelen inn i menigheten for høy for mennesker som ellers kjenner seg hjemme, og dermed går de glipp av medlemmer. Å ha medlemmer innebærer flere fordeler. Trolig er 57
Page 1 and 2:
En empirisk undersøkelse av Den sp
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5
Page 5 and 6: 1. Innledning Temaet for denne oppg
Page 7 and 8: 2. Tidligere forskning på feltet I
Page 9 and 10: og en koreansk protestantisk kirke,
Page 11 and 12: for religiøs utøvelse blant migra
Page 13 and 14: de kaller ” det religiøse frafal
Page 15 and 16: I Norge har en stor del av migrasjo
Page 17 and 18: Sosialantropologen Christine Jacobs
Page 19 and 20: å se på flyktningenes psykologisk
Page 21 and 22: Som vi ser har religionens roll i i
Page 23 and 24: individer, mens vertikal tillit dre
Page 25 and 26: Den tredje faktoren, teologisk orie
Page 27 and 28: 3. Problemstilling og metode Jeg sk
Page 29 and 30: hva gruppen betyr for dem og hva de
Page 31 and 32: Undersøkelser blant norske muslime
Page 33 and 34: samfunnet. Kjenner medlemmene i så
Page 35 and 36: fremstille seg selv og sin sammenhe
Page 37 and 38: hadde vært i gruppen i omkring 20
Page 39 and 40: Mitt inntrykk av den spansktalende
Page 41 and 42: 4. Salemkirken og den spansktalende
Page 43 and 44: På årsmøtet i februar 1932 ble d
Page 45 and 46: halvtimes lange, rent forkynnende p
Page 47 and 48: Som vi har sett ble det rekruttert
Page 49 and 50: eiste tilbake til de landene hvor d
Page 51 and 52: trå med Guds vilje. Begrepet ”et
Page 53 and 54: Figuren overfor beskriver organiser
Page 55: og Pentekostalt Senter for Ledelse
Page 59 and 60: mener at hans oppgave er å være v
Page 61 and 62: Det later til at Salemkirken har fu
Page 63 and 64: 6. Kjønn og lederposisjoner i pins
Page 65 and 66: Og følgene av kvinneundertrykkelse
Page 67 and 68: 6.3 Tradisjonelle kjønnsroller ove
Page 69 and 70: til å påta seg ”forkynneroppgav
Page 71 and 72: Trolig har skrivet fra Hedmarktoppe
Page 73 and 74: I følge Wenche Torres er i dag all
Page 75 and 76: misjonsarbeid, besørget salg av ma
Page 77 and 78: Spanskgruppen er ikke bare voksne f
Page 79 and 80: 7. En presentasjon av deltakere og
Page 81 and 82: esultere i at migranter med høy ut
Page 83 and 84: De øvrige informantene hadde enten
Page 85 and 86: forståelse og hjelp. Det kan alts
Page 87 and 88: Hvor mange vet at det finnes en sli
Page 89 and 90: tradisjonell stil der en synger fra
Page 91 and 92: prekenen, andre ganger er det et me
Page 93 and 94: nært og varmende fellesskap. Opp i
Page 95 and 96: Vi merker at folk er veldig mottage
Page 97 and 98: av spanskgruppens selvidentifikasjo
Page 99 and 100: Dette bildet er imidlertid ikke hel
Page 101 and 102: eksisterer er at den blir en bro in
Page 103 and 104: forskjellige måter kan være ressu
Page 105 and 106: latinamerikanere, men et par inform
Page 107 and 108:
murer”. Med dette mener han at me
Page 109 and 110:
8.4 Negativ sosial kapital Portes (
Page 111 and 112:
var i hjemlandet en sommer sammen m
Page 113 and 114:
utenom Salemkirken. Noen benytter s
Page 115 and 116:
Et særtrekk ved gruppen var de man
Page 117 and 118:
For det tredje er de spansktalendes
Page 119 and 120:
Gruppen styres som en avdeling i me
Page 121 and 122:
Ledelsen i Salemkirken ønsker ikke
Page 123 and 124:
den tredje verden ser seg selv som
Page 125 and 126:
fellesskapene de danner. Videre men
Page 127 and 128:
Christiansen, Olaug Lise 1997: Mobi
Page 129 and 130:
Martin, David 1990. Tounges of Fire
Page 131 and 132:
Schanke, Ragnhild 2005. Kristendomm
Page 133 and 134:
INTERVJUGUIDE spørsmål til deltak
Page 135:
135
show all

Masteroppgave om de spansktalende i Salemkirken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?