STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammensatte områder<br />
Del III Områdeanalyse<br />
HISTORISK UTVIKLING: MADLAVEIEN<br />
1973<br />
Tidlig på 1970-tallet kom Motorveien som fikk sitt nordre<br />
endepunkt i forlengelsen av Erling Skjalgsons gate tilkoblet<br />
Madlaveien. Lite av bebyggelsen ble fysisk berørt, men det etter<br />
hvert så hierarkiske gatenettet igangsatte en langsom<br />
transformasjon av kvartalene. Tomtene langs byens viktigste<br />
innfartsåre fra sør ble attraktive til næringsformål.<br />
Boligkvaliteten i denne delen av kvartalene ble redusert.<br />
Bebyggelsesstrukturen var fysisk relativt intakt, bort sett fra<br />
større bygg som ble plassert på ledige tomter (eks.<br />
Saniteten,Ynglingen).<br />
1911 1973<br />
Ca. 1900<br />
Utbyggingen av området tok til helt på slutten av<br />
forrige århundre. Det var karakteristiske kvartaler<br />
med frittstående hus på relativt små tomter. Husene<br />
er hovedsaklig bygget i tre. St. Svithuns gate,<br />
nåværende Madlaveien, som førte trafikken mot<br />
Tjensvoll, ble tilpasset i rutenettet med en slak bue<br />
mot sør slik vi kan se i dag. I 1911 var alle<br />
kvartalene nesten fullt utbygget, bortsett fra ett som<br />
var park.<br />
1994<br />
På slutten av 80-tallet ble Motorveien og Madlaveien ytterligere<br />
utvidet. Flatearealet økte betraktelig på grunn av Motorveiens<br />
mange filer, rundkjøring og økte krav til siktlinjer o.l. Men dette<br />
fikk også romlige konsekvenser for området.<br />
Fotgjengerunderganger, støyskjermer/jordvoller, høytsittende<br />
skilting osv. “spiste” seg ytterligere utover i eksiterende<br />
bebyggelse og miljø. Kvartalene i dette vegkrysset er i dag i<br />
oppløsning, og trenger nye organiseringsprinsipper å styres<br />
etter.<br />
Transformasjonen av kvartalsbebyggelsen generelt langs<br />
Madlaveien, viser i dag klare tendenser til endring av<br />
opprinnelig karakter. Mange ulike årsaker, som for eksempel<br />
økte tomtepriser, sentrumsnærhet, gode atkomstforhold o.l. har<br />
ført til større krav til utnyttelse av arealene. Vi ser at<br />
kvartalsbebyggelsen utvikles mot tettere karréer.<br />
Hovedintrykket er imidlertid fremdeles at kvartalene består av<br />
både frittliggende hus og mer sammenhengende bygningsmasse.<br />
Det bør tas stilling til de byplanprinsippene som skal gjelde for<br />
bebyggelsen i området.<br />
1994<br />
Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994<br />
119
Change language