STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling Klima og landskap Byplaner Kommunikasjon Sandvigå fylles helt ut. Den topografiske skålformen i landskapet vest for viken blir utydelig. Sjøhusbebyggelsen blir stående, men mister sin naturlige sjøkontakt. Helt nye bebyggelsesformer får plass på utfyllingen. Nye tomteforhold samt aktiviteter gjør strandlinjen utilgjengelig for folk flest. Banevigå fylles helt igjen. Badedammen-halvøya, som tidligere var tre holmer, blir mindre leselig rent landskapsmessig (orografisk). Eksisterende sjøhusbebyggelse rives eller blir delvis stående som uklare fragmenter. Bygg på fylling tar ikke hensyn til opprinnelig landskap og bebyggelsesstruktur, men manifesterer nye bebyggelsesmønstre. Bevaringsplan for sentrumshalvøya og Gamle Stavanger vedtas i 1974. !946-planen trer ut av kraft. Gågatenettet videreutvikles. Gamle Stavanger rustes opp som boligområde og strenge restriksjoner legges på nybygging i området. Saneringsplanene mellom Vågen og Olavskleivå stoppes. Rosenkildehuset samt sjøhusbebyggelse på Strandkaien bevares. De Røde Sjøhus rehabiliteres. Reguleringsplan for St.Olav-området vedtas i 1985. Planen ble styrende for utviklingen av Stavangers “City-vest”. Planen innbefatter høyhusbebyggelse som forholder seg til rutenettsreguleringen i omkringliggende områder. Bybrua, 1975. Trafikken øker via Storhaug og sentrum til Byøyene. Brohodene skaper nye forhold rent terrengmessig bl.a. for bebyggelsen på Engøyholmen og i Badedammenområdet. Kulvert til Østre bydel, 1982 Ny forbindelse blir etablert mellom Havneringen og Varmen/Lervig-området. E18 anlegget i Kannik og tunnel under Bergeland, åpnet i 1989. Bebyggelse langs Kannikgata påvirkes av endret gateføring. Parkområdet langs Kannikbekken rustes opp. P-lokk over jernbanen og busstasjonen tetter det topografiske dalsøkket mot Hillevågsvannet. Jernbaneområdet blir et trafikknutepunkt. Tunnel under Bergeland minsker biltrafikk gjennom sentrum og Storhaug bydel. 90 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sentrums utvikling Bygninger Del II Historisk utvikling Sentrumsbestemmelsene, stadfestet 07.06.1974, fikk avgjørende betydning for utviklingen i Stavanger sentrum. De markerer et skifte i byplanidealene; fra sanering til bevaring. Kulturhus og P-anlegg under Valbergjet ferdigstilt i 1987. Kommunal investering for aktivitet i sentrum utover handelsfunksjoner. Opparbeidelse av gatenett og plasser rundt Kulturhuset. Nyetableringer av handelsstanden i omkringliggende trehusbebyggelse. Bjergsted Musikkpark. Etableringen av musikkonservatorium, musikkskole og konsertsal har vært styrende for utformingen av Bjergstedparken. Forholdet mellom offentlig park og institusjoner i park er i ferd med å bli uklar. Forsiden på brosjyre om ny E-18 gjennom Stavanger sentrum i forbindelse med åpningen i 1989. Kjøpesentra i bykjernen. Epa -78, Breitorget -85, Arkaden -88, Tårngalleriet -89. Kjøpesentraene får strukturerende effekt på gatenettet rundt dem. Inngangspartiene er få, husene vender seg innover. Bybrua 1975, med kulvert i 1982, E-18 anlegget og tunnel under Bergeland 1989. To viktige kommunikasjonselementer sett i sammenheng. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 91
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 37 and 38: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 137 and 138:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?